Browsing Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) by Title
Now showing items 362-381 of 569
-
Oppdatering av forbruksområdet «Andre dagligvarer»: Vurdering av vare- og tjenestegrunnlaget i referansebudsjettet
(Rapport;3-2022, Report, 2022)Denne rapporten er en sammenfatning av arbeidet med å oppdatere referansebudsjettets forbruksområde «Andre dagligvarer». Oppdateringen har tatt for seg relevansen til varene som har ligget inne i budsjettposten tidligere, ... -
Oppdatering av forbruksområdet «Personlig pleie». Vurdering av vare- og tjenestegrunnlaget i referansebudsjettet
(Rapport;1-2021, Report, 2021)Denne rapporten er en rapportering av arbeidet med å oppdatere forbruksområdet «Personlig pleie» i referansebudsjettet. Oppdateringen innebærer å sjekke om det som ligger inne i budsjettposten fremdeles er relevant og om ... -
Oppdatering av kostnader til spedbarn. Vurdering av vare- og tjenestegrunnlaget i Referansebudsjettet
(Rapport;2-2021, Report, 2021)Denne rapporten er en rapportering av arbeidet med å oppdatere kostnader til spedbarn. Oppdateringen innebærer å sjekke om det som ligger inne i de ulike budsjettpostene til fremdeles er relevant og om det trengs endringer ... -
Oppfattelser og anvendelser av begrepet bærekraftighet blant de norske delatkerne i HealthCat
(Prosjektnotat 12-2006, Notat, 2006)Nummer: 12-2006 -
Opprinnelsesmerking av mat
(Rapport 3-1999, Report, 1999)Målsettingen med denne studien er å oppnå bedre innsikt i og forståelse av forbrukerens oppfatninger og tanker om opprinnelses-merking av mat generelt og kjøtt spesielt. Spørsmålet om opprinnelsesmerking av kjøtt er ... -
Opprinnelsesmerking av norsk ull
(Oppdragsrapport nr. 5-2017, Report, 2017)Hensikten med denne rapporten er å undersøke mulighetene for en opprinnelsesmerking av norsk ull. Et slikt merke kan bidra til økt bevissthet og oppmerksomhet om norsk ull både blant produsenter og forbrukere, og dermed ... -
Parabolens betydning for identifisering og tilhørighet blant innvandrere i Norge
(Fagrapport 4-2010, Research report, 2010)Denne rapporten tar for seg medie- og teknologibruk blant ikke-vestlige innvandrere i Norge. Et hovedutgangspunkt har vært å se på hvordan fjernsynet benyttes i hverdagen, med et særskilt fokus på bruk av satellittmedierte ... -
Photophop, fillers og falske glansbilder? En studie blant ungdom om kjønn, kropp og markedsføring i sosiale medier
(Rapport;3-2019, Research report, 2019)Denne studien undersøker hvordan kjønn og kropp framstilles i markedsføringen rettet mot ungdom på nett, hvordan ungdom opplever, påvirkes og forholder seg til dette, samt hva slags digital forbrukerkompetanse ungdommene ... -
The plastic elephant. Overproduction and synthetic fibres in sustainable textile strategies
(SIFO project report;5-2023, Report, 2023)In this report, we examine national, international and corporate strategies for sustainable textiles to understand if and how they embrace the increased production volumes based on synthetic materials, which can be referred ... -
Plastsortering i norske kommuner – hvorfor er det så store forskjeller?
(Rapport;13-2021, Report, 2021)Hvorfor samler noen kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper (IKS) inn større mengder plastemballasje fra husholdningene enn andre? Det er store forskjeller i hvor mye plast som samles inn i ulike deler av Norge. I ... -
Plattformøkonomien. En landsdekkende undersøkelse om bruk av strømme-, booking-, bruktomsetnings- og delingstjenester
(Oppdragsrapport;11-2018, Research report, 2018)Rapporten tar for seg plattformøkonomien og bruktsomsetning/delingsøkonomi. Analysene er basert på en surveyundersøkelse gjennomført av Norstat på et utvalg av 1500 respondenter høsten 2018. Som eksempel på plattformiseringen ... -
Potensiale for økt materialgjenvinning av tekstilavfall og andre avfallstyper (papir/papp, metall og glass)
(Fagrapport 2-2012, Research report, 2012)Rapporten vurderer muligheter for økt materialgjenvinning av tekstilavfall i Norge. Mengden generert tekstilavfall i Norge er 24 kg på innbygger per år som hovedsakelig blir brent med energiutnyttelse. Det finnes lite ... -
Predicting COVID-19 exposure risk perception using machine learning
(Journal article; Peer reviewed, 2023)Background Self-perceived exposure risk determines the likelihood of COVID-19 preventive measure compliance to a large extent and is among the most important predictors of mental health problems. Therefore, there is a need ... -
Predicting Psychological Distress During the COVID-19 Pandemic: Do Socioeconomic Factors Matter?
(Peer reviewed; Journal article, 2022) -
Predicting stable employment trajectories among young people with disabilities
(Peer reviewed; Journal article, 2023)Research aiming to explain disabled people’s inequalities in the labour market has primarily focused on transitional factors between school and work, wage gaps, or socioeconomic background characteristics as expla- nations ... -
Preferences of key actors on key issues in EU consumer policy
(Report;15-2019, Research report, 2019)The aim of this report is to investigate what characterises the perceptions of and preferences in EU consumer policy of various actor types that are involved in shaping and implementing this policy. More specifically, ... -
Priser og endringer merverdiavgift for mat
(Prosjektnotat 8-2013, Notat, 2013)Dette prosjektnotatet bygger på scannerdata fra Nielsen Norge og konsumprisindeksen utgitt av Statistisk sentralbyrå. Hensikten med notatet er å sammenligne prisutviklingen i kiosk, bensinstasjon og servicehandelsmarkedet ... -
Prisforskjeller og grensehandel mellom Norge og Sverige
(Oppdragsrapport 5-2003, Report, 2003)I rapporten presenteres prisforskjeller på typiske grensehandelsprodukter, kjente merkevarer og alkoholholdige drikkevarer. I tillegg presenteres utviklingen i prisnivå i Norge og Sverige sammenlignet med EU spesielt, ... -
Prisforskjeller, prisutvikling og prisspredning i Norge og Sverige – 2002, 2003 og 2004
(Fagrapport 3-2004, Research report, 2004)Merkevarer mat var i oktober 2003 gjennomsnittlig 15 prosent lavere i Sverige enn i Norge, mens merkevarer ”non-food” var 8 prosent lavere. Dette var en reduksjon fra oktober 2002, da merkevarene samlet var 22 pro-sent ...