Rettigheter, behov og plikter i aktivitetspolitikken Forståelser av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere

Abstract

Hvordan relasjonen mellom rettigheter og plikter erfares av ulike klientgrupper i velferdsstaten, er i liten grad studert. I lys av Frasers begrep om behovspolitikk, og hennes diskusjon om forholdet mellom behov og rettigheter, tar vi utgangspunkt i en akseptert oppfatning om at unge som ikke går på skole, utdanning eller er i arbeid, trenger aktivitetsplikt. Gjennom en personsentrert analyse av to unge mottakere av sosialhjelp og deres erfaringer med aktivitetsplikten argumenterer vi for at aktivitetspliktens behovsfortolkning kan tilsløre mottakernes grunnleggende behov for anerkjennelse. Ettersom behovsdefinisjoner legger premisser for fordeling av goder i samfunnet, er det nødvendig med en kritisk vurdering av implikasjonene av slike definisjoner.

How the relationship between rights and obligations is experienced by different client groups in the welfare state has been paid little attention in research. In light of Fraser’s ideas of the politics of need interpretation, we take as our starting point an accepted view that young people who do not go to school, or are employed, need an activity obligation. Through a person-centered analysis of two young recipients of social assistance and their experiences with mandatory activation, we argue that the need interpretation of the activation rule can obscure the recipients’ basic need for recognition. As definitions of needs lay the groundwork for the distribution of goods in society, a critical assessment of the implications of such definitions is necessary.