Effekter av økt lærertetthet på elevers matematikkprestasjoner i ungdomsskolen
Abstract
Gjennom kvantitativ metode søker oppgaven å undersøke forskningsspørsmålet «Hva har økt lærertetthet å si for elevenes prestasjoner i matematikk?». Jeg undersøker om det er en sammenheng mellom ungdomsskoleelevers prestasjoner i matematikk og målet jeg bruker på lærertetthet, gruppestørrelse 2, i årene 2009-2019 med bruk av longitudinale data fra Skoleporten. Analysene er gjort ved bruk av regresjonsmetodene OLS og fasteffekt. Mitt hovedbidrag til forskningsfeltet er at det i Norge ikke tidligere er gjort noen fasteffektanalyse på sammenhengen mellom elevers prestasjoner og lærertetthet med bruk av gruppestørrelse 2. Det er heller ikke tidligere gjennomført noe longitudinal forskning på gruppestørrelse 2. Hovedfunnet fra analysene er at jeg aldri finner signifikant positiv effekt av økt lærertetthet i ordinær undervisning på elevers prestasjoner. Dette er i samsvar med tidligere norsk forskning på økt lærertetthet. Derimot finner jeg signifikant negative effekter av økt lærertetthet i flere av analysene, spesielt for skoler med gruppestørrelse over medianen på 18,3 elever. Jeg finner også at økt lærertetthet er mer negativt for elever med lav støtte hjemmefra. I oppgaven diskuterer jeg først i detalj hvordan funnene mine relateres til internasjonal og norsk relevant forskning. Deretter drøfter jeg implikasjoner av de ulike funnene for politikkutformingen i skolen og matematikkundervisningen. This thesis uses a quantitative method to explore the research question “Does higher teacher
density affect student achievements in mathematics?”. In the thesis I investigate whether there
is a correlation between secondary school student’s achievements in mathematics and the
variable for teacher density, “gruppestørrelse 2”. The thesis is based on longitudinal data from
“Skoleporten” from 2009-2019. The analyses use OLS regression methods and fixed effect
regressions. My contribution to the research field is first of all that no previous study has
investigated the connection between student achievements and “gruppestørrelse 2” using
fixed effect analyses. Secondly, no longitudinal research on “gruppestørrelse 2” has been
conducted before. The results show that I never find positive significant effects of higher
teacher density. This complies with previous Norwegian research on increased teacher
density. In several of the analysis I find a significant negative effect of increased teacher density, especially for average group size over a median of 18,3 students. I also find that
increased teacher density is more negative for students with low support from home. In the
discussion I consider these findings and how they relate to relevant Norwegian and
international research. In addition, I look at the implications of the findings for school politics
and teaching mathematics.
Description
Master i skolerettet utdanningsvitenskap