Elever med ekstraordinært læringspotensial i matematikk – en kvalitativ studie av læreres arbeid på småskoletrinnet

Abstract

Problemområde I denne masteroppgaven gir jeg leseren et innblikk i hva læreren gjør for å tilpasse matematikkundervisningen til elever med ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet. Det nasjonale fag- og forskningsfeltet som omhandler tematikken omkring elever med ekstraordinært læringspotensial ser ut til å være begrenset og nedprioritert. Det ser også ut til at det foreligger en rekke forestillinger og misoppfatninger om elevgruppens læringsutvikling. Ifølge Idsøe (2014) ser det ut til å ha eksistert en forståelse av at elever med ekstraordinært læringspotensial såkalt klarer seg på egenhånd, uten hjelp og støtte. Å skulle gjennomføre spesielle tiltak for elever med ekstraordinært læringspotensial har blitt ansett som å motvirke sosial utjevning og inkludering. I tillegg har man vært varsomme med slike tiltak for å unngå en elitistisk tankegang (Skogen & Idsøe, 2011; Smedsrud, 2012). Opplæringsloven §1-3 og læreplanverket legger derimot frem at skoleeiere har en plikt til å legge til rette for en tilpasset opplæring for alle elever (Opplæringslova, 1998). Dette innebærer også tilpasset opplæring for elever med ekstraordinært læringspotensial, også i matematikkfaget som denne oppgaven belyser (Skogen, 2014b, s. 135). Selv om det norske utdanningssystemet preges av prinsipper som ”tilpasset opplæring” og ”fellesskolen – en skole for alle”, er det likevel interessant å rette blikket mot hva læreren gjør for å tilpasse undervisningen i matematikk for elever med ekstraordinært læringspotensial. Ifølge Krutetskii (1976) er det avgjørende at elevgruppen får en opplæring som gir dem muligheten til å utfordre og utvikle sine matematiske evner. Det er også av betydning at opplæringen så tidlig som mulig i utdanningsløpet tilpasses den enkelt elev. Dette for å sikre et tilfredstillende læringsmiljø, og for at man skal kunne realisere elevens læringspotensial (NOU 2016:14; Skogen & Smedsrud, 2016). Om elevgruppen ikke får den opplæringen som behøves for å imøtekomme deres evner og forutsetninger, vil konsekvensene bli like alvorlige som for de elevene som har andre typer særskilte opplæringsbehov (Skogen, 2014a, s. 43). Manglende tilpasset opplæring fratar ikke bare elevene utviklingsmuligheter, men det vil også frata samfunnet enestående kompetanser som er av betydning for samfunnets kunnskapskapital (NOU 2016:14, s. 9). Basert på dette er min problemstilling som følger: Hva gjør læreren for å tilpasse undervisningen i matematikk for elever med ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet? Metode For å kunne gi svar på problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ forskningsstudie hvor dataene er hentet fra kvalitative intervjuer og observasjoner av fire lærere. Jeg har gjennomført forskningsprosjektet i tre ordinære klasser på småskoletrinnet, samt i én mindre undervisningsgruppe bestående av tre elever med ekstraordinært læringspotensial i matematikk. Forskningsprosjektet har hatt som fokus å innhente kunnskap om hva læreren gjør for å tilpasse lærestoff, samt oppgaver og aktiviteter i matematikk for elever med ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet. Hovedfunn Forskningsprosjektets hovedfunn viser generelt at å tilpasse matematikkundervisningen til elever med ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet er en kompleks oppgave. Noe som blant annet krever faglig trygghet og kompetanse. For å presentere hovedfunnene har jeg benyttet meg av oppgavens tre analysekategorier: 1) Didaktiske strategier for tilpasning av lærestoff, 2) Lærernes utfordringer i møte med elever med ekstraordinært læringspotensial og 3) Organisatoriske strategier for elever med ekstraordinært læringspotensial. I analysekategori 1 finner jeg at lærerne i dette forskningsprosjektet benytter seg av ulike didaktiske strategier for å tilpasse matematikkundervisningen for elever med ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet. Lærer A, B og D benytter seg blant annet av berikelsesstrategier. Dette gir elevene muligheten til å jobbe i bredden og i dybden med matematiske problemer (Pettersson & Wistedt, 2013; Idsøe, 2014), noe som er av betydning for å utfordre og utvikle elevenes evner og læringspotensial (Krutetskii, 1976). Videre finner jeg at lærer A, B, C og D anvender akselerasjonsstrategier når de skal tilpasse matematikkundervisningen til elev 1, 2 og 3. De viser blant annet at akselerasjon kan benyttes for å gi elevene muligheten til å delta i matematikkundervisningen på et høyere klassetrinn. Å anvende både berikelsesbegrepet og akselerasjonsbegrepet i min analyse ser ut til å få frem kompleksiteten og mangelen på nyanser. Det har dermed vært behov for å konkretisere og drøfte begrepene gjennom mitt datamaterialet. Videre har tilnærmingsmåten til lærer C bidratt til å belyse at oppgavene i Multi lærebok har færre oppgaver som stiller høye kognitive krav (Tokheim, 2015). En matematikkundervisningen som domineres av disse oppgavene kan muligens føre til at det blir mindre kritisk og avansert tenkning i matematikkundervisningen. I tillegg finner jeg at lærerens ulike tilnærmingsmåter er preget av lærerens kunnskaper og kompetanse i matematikk og om elever med ekstraordinært læringspotensial. Det kan se ut til at høy faglig kompetanse og faglig interesse for elevgruppen gir et godt læringsutbytte for disse elevene. I analysekategori 2 finner jeg at utfordringene i møte med elever med ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet varierer blant lærerne. Lærer D sin utfordring ved å skulle tilpasse lærestoff til et annet alderstrinn kun én time i uka er mest interessant. Dette fordi utfordringen ikke ser ut til å være beskrevet i fagog forskningslitteraturen om elever med ekstraordinært læringspotensial. Av den grunn kan lærer D sin utfordring være et funn i forskningsprosjektet mitt. I analysekategori 3 har jeg sett på hvordan undersøkelsesskolen har valgt å gruppere elever med ekstraordinært læringspotensial i en mindre gruppe. Det som er interessant er både måten det er organisert på og innholdet i gruppeundervisningen. Organiseringen tilbyr tre elever med ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet en undervisningsform som bærer preg av oppgaver og aktiviteter fra ungdomstrinnene. Gruppen undervises av en ungdomsskolelærer, som blant annet benytter seg av eksisterende undervisningopplegg fra ungdomstrinnet for å utfordre elevenes matematiske evner. Tilpasningsformen gir elevene mulighet til å arbeide med lærestoff som går utenfor det fagområdet som de ellers arbeider med i den ordinære undervisningen.