| dc.description.abstract | Problemområde
I denne masteroppgaven gir jeg leseren et innblikk i hva læreren gjør for å tilpasse matematikkundervisningen
til elever med ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet. Det nasjonale fag- og forskningsfeltet som
omhandler tematikken omkring elever med ekstraordinært læringspotensial ser ut til å være begrenset og
nedprioritert. Det ser også ut til at det foreligger en rekke forestillinger og misoppfatninger om elevgruppens
læringsutvikling. Ifølge Idsøe (2014) ser det ut til å ha eksistert en forståelse av at elever med ekstraordinært
læringspotensial såkalt klarer seg på egenhånd, uten hjelp og støtte. Å skulle gjennomføre spesielle tiltak for
elever med ekstraordinært læringspotensial har blitt ansett som å motvirke sosial utjevning og inkludering. I
tillegg har man vært varsomme med slike tiltak for å unngå en elitistisk tankegang (Skogen & Idsøe, 2011;
Smedsrud, 2012). Opplæringsloven §1-3 og læreplanverket legger derimot frem at skoleeiere har en plikt til å
legge til rette for en tilpasset opplæring for alle elever (Opplæringslova, 1998). Dette innebærer også tilpasset
opplæring for elever med ekstraordinært læringspotensial, også i matematikkfaget som denne oppgaven
belyser (Skogen, 2014b, s. 135). Selv om det norske utdanningssystemet preges av prinsipper som ”tilpasset
opplæring” og ”fellesskolen – en skole for alle”, er det likevel interessant å rette blikket mot hva læreren gjør for
å tilpasse undervisningen i matematikk for elever med ekstraordinært læringspotensial. Ifølge Krutetskii (1976)
er det avgjørende at elevgruppen får en opplæring som gir dem muligheten til å utfordre og utvikle sine
matematiske evner. Det er også av betydning at opplæringen så tidlig som mulig i utdanningsløpet tilpasses
den enkelt elev. Dette for å sikre et tilfredstillende læringsmiljø, og for at man skal kunne realisere elevens
læringspotensial (NOU 2016:14; Skogen & Smedsrud, 2016). Om elevgruppen ikke får den opplæringen som
behøves for å imøtekomme deres evner og forutsetninger, vil konsekvensene bli like alvorlige som for de
elevene som har andre typer særskilte opplæringsbehov (Skogen, 2014a, s. 43). Manglende tilpasset
opplæring fratar ikke bare elevene utviklingsmuligheter, men det vil også frata samfunnet enestående
kompetanser som er av betydning for samfunnets kunnskapskapital (NOU 2016:14, s. 9). Basert på dette er
min problemstilling som følger: Hva gjør læreren for å tilpasse undervisningen i matematikk for elever med ekstraordinært læringspotensial på
småskoletrinnet?
Metode
For å kunne gi svar på problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ forskningsstudie hvor dataene er
hentet fra kvalitative intervjuer og observasjoner av fire lærere. Jeg har gjennomført forskningsprosjektet i tre
ordinære klasser på småskoletrinnet, samt i én mindre undervisningsgruppe bestående av tre elever med
ekstraordinært læringspotensial i matematikk. Forskningsprosjektet har hatt som fokus å innhente kunnskap
om hva læreren gjør for å tilpasse lærestoff, samt oppgaver og aktiviteter i matematikk for elever med
ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet.
Hovedfunn
Forskningsprosjektets hovedfunn viser generelt at å tilpasse matematikkundervisningen til elever med
ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet er en kompleks oppgave. Noe som blant annet krever
faglig trygghet og kompetanse.
For å presentere hovedfunnene har jeg benyttet meg av oppgavens tre analysekategorier: 1) Didaktiske
strategier for tilpasning av lærestoff, 2) Lærernes utfordringer i møte med elever med ekstraordinært
læringspotensial og 3) Organisatoriske strategier for elever med ekstraordinært læringspotensial.
I analysekategori 1 finner jeg at lærerne i dette forskningsprosjektet benytter seg av ulike didaktiske strategier
for å tilpasse matematikkundervisningen for elever med ekstraordinært læringspotensial på småskoletrinnet.
Lærer A, B og D benytter seg blant annet av berikelsesstrategier. Dette gir elevene muligheten til å jobbe i
bredden og i dybden med matematiske problemer (Pettersson & Wistedt, 2013; Idsøe, 2014), noe som er av
betydning for å utfordre og utvikle elevenes evner og læringspotensial (Krutetskii, 1976). Videre finner jeg at
lærer A, B, C og D anvender akselerasjonsstrategier når de skal tilpasse matematikkundervisningen til elev 1,
2 og 3. De viser blant annet at akselerasjon kan benyttes for å gi elevene muligheten til å delta i
matematikkundervisningen på et høyere klassetrinn. Å anvende både berikelsesbegrepet og
akselerasjonsbegrepet i min analyse ser ut til å få frem kompleksiteten og mangelen på nyanser. Det har
dermed vært behov for å konkretisere og drøfte begrepene gjennom mitt datamaterialet.
Videre har tilnærmingsmåten til lærer C bidratt til å belyse at oppgavene i Multi lærebok har færre oppgaver
som stiller høye kognitive krav (Tokheim, 2015). En matematikkundervisningen som domineres av disse
oppgavene kan muligens føre til at det blir mindre kritisk og avansert tenkning i matematikkundervisningen.
I tillegg finner jeg at lærerens ulike tilnærmingsmåter er preget av lærerens kunnskaper og kompetanse i
matematikk og om elever med ekstraordinært læringspotensial. Det kan se ut til at høy faglig kompetanse og
faglig interesse for elevgruppen gir et godt læringsutbytte for disse elevene.
I analysekategori 2 finner jeg at utfordringene i møte med elever med ekstraordinært læringspotensial på
småskoletrinnet varierer blant lærerne. Lærer D sin utfordring ved å skulle tilpasse lærestoff til et annet
alderstrinn kun én time i uka er mest interessant. Dette fordi utfordringen ikke ser ut til å være beskrevet i fagog
forskningslitteraturen om elever med ekstraordinært læringspotensial. Av den grunn kan lærer D sin
utfordring være et funn i forskningsprosjektet mitt.
I analysekategori 3 har jeg sett på hvordan undersøkelsesskolen har valgt å gruppere elever med
ekstraordinært læringspotensial i en mindre gruppe. Det som er interessant er både måten det er organisert på
og innholdet i gruppeundervisningen. Organiseringen tilbyr tre elever med ekstraordinært læringspotensial på
småskoletrinnet en undervisningsform som bærer preg av oppgaver og aktiviteter fra ungdomstrinnene.
Gruppen undervises av en ungdomsskolelærer, som blant annet benytter seg av eksisterende
undervisningopplegg fra ungdomstrinnet for å utfordre elevenes matematiske evner. Tilpasningsformen gir
elevene mulighet til å arbeide med lærestoff som går utenfor det fagområdet som de ellers arbeider med i den
ordinære undervisningen. | en |
