Vold eller foreldrekonflikt? Voldsutsatte mødres erfaringer med barneverntjenesten etter samlivsbrudd

Abstract

«Vold i hjemmet / Barnet vitne til vold i nære relasjoner» er den vanligste voldskategorien i barneverntjenestens meldingsstatistikk, men det er forsket lite på hvordan slike saker håndteres. I artikkelen undersøker vi voldsutsatte mødres erfaringer med barneverntjenesten i fasen etter samlivsbrudd med voldelig partner, gjennom en analyse av kvalitative intervjuer med 40 voldsutsatte mødre. I dette materialet identifiserer vi to tilnærmingstyper som kvinnene opplevde å bli møtt med av barneverntjenesten. En foreldrekonflikttilnærming der kvinnene opplever at barneverntjenesten ikke anerkjenner at far har vært voldelig mot mor, og at barna har levd med vold, og en voldstilnærming der kvinnene opplever at barneverntjenesten anerkjenner at det har vært vold. En voldstilnærming er imidlertid ikke ensbetydende med god hjelp. Opplevelsen av god hjelp er koplet til å bli sett som voldsutsatt mor, og ikke bare som omsorgsutøver.

"Violence in the home / Child exposed to family violence " is the most common category of violence in the child welfare service's (CWS) administrative statistics, but little research has been done on how such cases are handled. In this article, we examine abused mothers’ experience with the CWS during the phase after a break-up with their partner, based on an analysis of qualitative interviews with 40 abused mothers. The women's stories point to two main approaches: a parental conflict approach where the women experience that the CWS does not recognize that the father has been violent towards the mother, and that the children have lived with violence, and a violence approach where the women experience that the CWS acknowledges that there has been violence. However, a violence approach does not guarantee good help. The experience of good help is linked to being seen as an abused mother, and not only as a caregiver.