«Det var sykt gøy, hvor forvirra vi var i begynnelsen, men sakte satte puslespillet sammen.» En kvalitativ studie av elevers interaksjon med en motstandsfylt tekst i litterære samtaler med eller uten eksplisitt didaktisk ramme

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan elever på 10.trinn interagerer med en motstandsfylt tekst i litterære samtaler med eller uten eksplisitt didaktisk ramme. Studien er basert på en kvalitativ metode. Datamaterialet bygger på opptak av fire litteratursamtaler utført i grupper, samt fire semistrukturerte gruppeintervjuer med deltakere i etterkant om tekst og arbeidsmetode. Sentrale teoretiske premiss i studien er Lev Vygotskys (2001) teori om at læring skjer gjennom deltakelse og bruk av språk i sosial praksis, Gert Biestas (2015) teorier om hvordan møter med motstand har et stort pedagogisk potensiale og Sheridan Blaus (2003a) beskrivelser av performativ literacy, som kjennetegner en mer avansert litterær kompetanse som kommer spesielt til syne når man leser krevende og motstandsfylte tekster. Et av hovedfunnene er at elevene velger å stå i motstanden de møter i novellen de leser. I en felles meningssøkende prosess forsøker de å skape mening i teksten, gjennom å fylle ut dens uklare årsakssammenheng, og diskutere det de tolker som sentrale metaforer. Elevene stanser ved mye av det samme i teksten uavhengig av gruppetype. I tillegg til å samtale om tekstens narrasjon og tolkninger av metaforer, trekkes de særlig mot novellens slutt. Hovedforskjellen mellom gruppetypene er at elevene i samtaler med en eksplisitt didaktisk ramme går dypere inn i tolkning av teksten og viser slik større grad av performativ kompetanse, enn det gruppene uten rammer gjorde. Dette kan indikere at elevene i litteratursamtaler om en motstandsfylt tekst, profitterer av å ha enkelte rammer på samtalen. Studien viser at en tekst som ligger langt utenfor elevenes erfaringsverden, og som kan betegnes som motstandsfylt, også har evne til å skape faglige samtaler i norskfaget. I intervjuene kommer det frem at elevene verdsetter å tolke ent motstandsfylt tekst som er uavhengig av en underliggende fasittolkning.

The purpose of this study was to investigate how students in 10th grade interact with a resistance-filled text in literary conversations with and without a strong didactic framework. Recordings of four group conversations about literature, as well as four semi-structured group interviews around the topics of text and working method, laid the basis for this qualitative study. Central theoretical premises in the study are Lev Vygotsky’s (2001) theory that learning takes place through participation and use of language in social practices, Gert Biesta’s (2015) theories about how experiences with resistance have great pedagogical potential and Sheridan Blau’s (2003a) descriptions of performative literacy, that characterizes a more advanced literary competence that becomes apparent when reading challenging and resistance-filled texts. One of the main findings is that students generally choose to face the resistance they encounter in the short story they read. In a common meaning-seeking process, students create meaning from the text, by filling in its unclear causation and discussing key metaphors. Regardless of the group type, students stop at much of the same things in the text. In addition to talking about the text’s narrative and interpretations of key metaphors, they are especially drawn towards the short story’s closure in their conversation. Differences is that the students in conversations with a stronger didactic framework, interpreted the text at deeper level and thus showed a greater degree of performative competence, than students in with a less strong didactic framework. This may indicate that students in literature conversations about a resistance-filled text benefit from having certain frameworks in the conversation. The study shows that a text that is far beyond the students’ world of experience, and which can be described as full of resistance, also can to create subject specific conversations in the L1-subject. The interviews showed that the students value interpreting a resistance-filled text that is independent of an underlying final interpretation.