Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet – verdikamp eller økonomisk egeninteresse?

Abstract

Det finnes mye forskning om «kjønnsgapet» i politiske holdninger som innebærer at kvinner slutter sterkere opp om en generøs og omfordelende velferdsstat enn menn. Derimot er det lite kunnskap om et eventuelt kjønnsgap i holdningene til utformingen av pensjonssystemet, et tema som har stor betydning for kvinners økonomiske velferd i pensjonsalderen. Basert på en survey fra 2019 finner vi stor støtte i befolkningen til sentrale omfordelingsmekanismer i pensjonssystemet og at kvinner er enda mer positive enn menn. Kvinner mener oftere at minstepensjonen er for lav, og at taket for opptjening er for høyt, og de er mer positive til omsorgsopptjening og nøytrale delingstall. Kjønnsforskjellene modereres imidlertid betydelig når vi justerer for sosioøkonomiske og demografiske forhold i multiple regresjonsanalyser. Resultatene gir grunn til å problematisere forskningslitteraturens funn om et moderne «kjønnsgap» i velferdspolitiske holdninger. Når spørsmålene knyttes til en konkret ordning, ser vi at både kvinner og menn i hovedsak støtter ordninger de har fordeler av selv.

There is a lot of research on the «gender gap» in political attitudes, which means that women support a generous and redistributive welfare state more than men. Still, there is little knowledge about a possible gender gap in attitudes to the design of the pension system, which is very important for women’s income as retirees. Using a survey from 2019, we find great support in the population for key redistribution components in the pension system, and women are even more positive than men. They more often believe that the minimum pension is too low, and that the ceiling on annual earnings is too high, and they are more positive about child credits and a neutral annuity divisor. However, the gender differences are reduced significantly when we adjust for socio-economic and demographic factors in a multivariate framework. Hence, we argue that research findings about a modern «gender gap» in welfare policy attitudes may be questioned. When the questions are linked to a specific scheme, we find that both women and men mainly support schemes that benefit themselves.