Kampen om en tredje boligsektor i Oslo: De kommersielle og ikke-kommersielle alternativene
Peer reviewed, Journal article
Published version
Date
2021-06-15Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Tidsskrift for boligforskning. 2021, 4 (1), 28-45. https://doi.org/10.18261/issn.2535-5988-2021-01-03Abstract
Oslo kommune opplever økende utfordringer med tilgang på stabile og rimelige bosituasjoner for befolkningen. For å imøtegå utfordringene vil kommunen etablere en tredje boligsektor. I denne artikkelen analyseres diskursene som preger debatten rundt en tredje boligsektor, med utgangspunkt i grasrotinitiativet Tøyen Boligbyggelag og Oslo kommune sitt arbeid med å utvide sin kommunale boligpolitikk. Med utgangspunkt i et post-politisk perspektiv fokuserer vi på hvordan ulike aktører skaper endringsrom i et presset boligsystem gjennom å identifisere og politisere konflikten rundt selveierbegrepet. Vi argumenterer for at to diskurser preger forståelsen av begrepet «tredje boligsektor»: en kommersiell og en ikke-kommersiell diskurs. Fra et ikke-kommersielt perspektiv oppfattes tredje boligsektor som et middel for å etablere langsiktige og stabile bosituasjoner utenfor det kommersielle boligmarkedet. Fra et kommersielt perspektiv oppfattes sektoren som en markedsgruppe som skal hjelpes inn i det eksisterende boligmarkedet, fra en leieenhet til en eierenhet. Disse ideologisk forankrede diskursene har betydning for hvordan en tredje boligsektor diskuteres, planlegges og praktiseres i Oslo. The municipality of Oslo is experiencing increasing challenges with access to stable and affordable living situations for its inhabitants. To accommodate these challenges, the municipality is planning for a ‘third housing sector’. This article analyses the prevalent discourses in the debate over a potential third housing sector, departing from the grassroots initiative Tøyen Housing Cooperative and the work carried out by the municipality of Oslo to broaden the city’s housing policy. Drawing on a post-political perspective, we focus on how different actors create opportunities for change in a housing system under pressure by identifying and politicizing a latent conflict over the idea of ownership. We argue that two discourses characterize the understanding of the term ‘third housing sector’: a commercial and a non-commercial (non-profit) discourse. From a non-commercial perspective, a third housing sector is seen as a tool for creating long-term and stable living situations outside the commercial housing market. From a commercial perspective, a third housing sector is understood as a market group which needs help entering the existing housing market, from a rental to an owner-occupied unit. Identifying these ideologically rooted discourses is important to understanding how a third housing sector is discussed, planned and practised in Oslo.