| dc.description.abstract | I prosjektet utarbeides et undervisningsopplegg i den hensikt å undersøke om varierte representasjonsformer stimulerer begrepsforståelsen til 10.trinnselever ved en skole øst i Oslo med høy andel tospråklige elever. Representasjonsformene har som mål å presentere temaet drivhuseffekten og global oppvarming på ulike måter. Datamaterialet komprimeres i fem ulike fortellinger, som illustrerer utfordringer hos elevene. Ulik forforståelse hjemmefra påvirker innlæringen. Cathrine som snakker norsk hjemme og har opplæring i skolediskurs, utvikler god begrepsforståelse for de nye naturfaglige begrepene som skal læres. Det samme gjør Marina. Til tross for at hun er tospråklig elev med kort botid i Norge, så har hun opplæring i skolediskurs på morsmålet, og trenger dermed bare å lære de norske ordene. Amina har utfordringer i at hun memorerer fremfor å forstå og får dermed vanskeligheter med å uttrykke kompetanse i form av refleksjoner og å argumentere rundt problemstillinger. Tara og Mohammed strever mest med å vise kompetanse på de tradisjonelle formene med å svare på oppgaver skriftlig eller muntlig. De trenger tilrettelegginger i form av for eksempel trygge rammer og konkreter, siden ordforrådet hemmer dem i å uttrykke kompetansen med ord alene. Spesielt for de tospråklige elevene som mangler de språklige ferdighetene til å formulere kompetansen sin med ord, må få mulighet til å vise den på andre måter. Elevene viser kompetanse på mange måter, og den usynlige kompetansen bør synliggjøres i større grad. Bruk av ulike representasjonsformer i undervisningen gir de tospråklige elevene mulighet til å utvikle begrepsforståelse siden tema presenteres gjennom ulike modaliteter, som visuelle illustrasjoner, praktiske konkreter og modeller. Representasjonsformene gir også muligheter for begrepslæring og å vise kompetanse gjennom muntlig dialog om det vi ser, men også rom for diskusjon og resonnering og utvikling av dialogen der vi møtes ved The third space. | en_US |
