En kvalitativ analyse av hvordan lærere arbeider med elever som har særlige utfordringer knyttet til å lære matematikk

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan lærere arbeider med elever som har særlige utfordringer knyttet til å lære matematikk. Dette for å få et større innblikk i spesialundervisningen som blir gitt i matematikk, og hvordan det påvirker læringsutbyttet i faget. For å undersøke dette har det blitt gjennomført en kvalitativ studie. Tre lærere og spesialpedagoger har blitt intervjuet individuelt. Det ble benyttet kvalitativt halvstrukturert intervju. Resultatene har blitt analysert og tematisert med utgangspunkt i Braun og Clarke (2006) sin analysemetode ”tematisk analyse”. Interessante funn ble fremstilt og drøftet med relevant teori. Funnene viser at det er mange ulike måter å arbeide med elever som har utfordringer knyttet til å lære matematikk. Spesielt blir ulike måter å tilpasse undervisningen trukket frem som et viktig aspekt. Tilpasningene skal bidra til en opplevelse av mestring og utvikling av matematisk forståelse. I den forbindelse handler tilpasningene i stor grad om ulik mengde innhold, på et lavere nivå og i et lavere tempo. Det var også fokus på forskjellige måter å organisere pesialundervisningen på. I hovedsak handlet det om to måter; enten i helklassen eller utenfor helkassen, i små grupper eller alene med lærer. I tillegg organiserer noen undervisningen i grupper basert på likhetstrekk ved elevene. Det kommer også frem av resultatene at utvikling av forståelse i matematikk hos elever med utfordringer i faget vektlegges. Det trekkes frem hvordan forståelse kan sammenlignes med automatisering. I oppgavens drøftingsdel viser det seg at flere tilpasninger kan føre til bedre læringsutbytte, samtidig som det kan påvirke motivasjonen og mestringsforventningen positivt hos elevene. Derimot vil andre tilpasninger kunne virke motsatt. Det kommer også frem at det er viktig å ha fokus på forståelse i matematikken, og legge mindre vekt på automatisering. I tillegg drøftes det ulike former for forståelse og hvordan disse kan oppnås.

The purpose of this study is to examine how teachers work with pupils with learning difficulties related to learning mathematics. To get greater insight into the special-needs education given in mathematics, and how it affects the learning outcome in the subject, a qualitative study has been conducted. Three teachers and special-education teachers have been interviewed individually with qualitative semi-structured interviews. The results have been analysed and put into themes on the basis of the analysis method of Braun and Clarke (2006), called “thematic analysis”. The most interesting findings are presented and discussed along with relevant theory. The findings show, among other things, that there are many ways of working with pupils who encounter difficulties when learning mathematics. In particular, the various ways of differentiated instruction are highlighted as an important aspect. The differentiations will contribute to feelings of mastery and the development of mathematical understanding. The differentiations are mostly about differing amounts of content, at a lower level, and at a slower pace. There is focus on different ways of organizing the special-needs education. It is mainly organised in two ways: either in the classroom with the rest of the class or outside the classroom, in small groups or alone with the teacher. Some teachers organised the special-needs education in groups based on similarities between the pupils. The results emphasize the development of an understanding in the subject where the pupils are experiencing learning-difficulties. It is highlighted how understanding can be compared to automaticity. The discussion section of this paper shows that some differentiation can lead to better learning outcomes, as it simultaneously can positively affect the pupils’ motivation and self-efficacy. On the other hand, some differentiations may cause the opposite. The discussion section shows that it is important to use more time on mathematical understanding, rather than automaticity. Lastly, the paper discusses various forms of understanding and how these can be achieved.