En kvalitativ studie av elevers opplevelse av kroppspress i kroppsøvingsfaget i den videregående skolen
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/9152Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
The topic of this master thesis is negative body image and peer pressure connected to body image in physical education lessons. The data for this thesis is based on how six students in the Norwegian upper secondary school are experiencing body image pressure in physical education lessons. The foundation of this thesis is therefore based on their thoughts, reflections and experiences connected to the given topic.
Society today is to a great extent characterized by a world where we are continuously reminded that body and appearance are important. Beautiful bodies are shown on TV-screens, social media platforms and in advertisements – we see them everywhere. The ideal for many people is a lean, well-trained and almost fat free body, and this type of body is unattainable for most youths. The pressure from society to have a so-called “perfect body” can be unbearable for many (Engene, 2014).
To raise consciousness among young people of the important fact that everyone is unique and valuable individuals, no matter their body shape and looks, is important work for some occupations especially teachers, and in this case physical education teachers. In this master thesis I have been interested in hearing about the experiences of students in the Norwegian upper secondary school connected to body image pressure and physical education. The topic of body image pressure is highly relevant in society today; however, it has not yet gotten significant focus in relation to physical education and special education.
The theoretical foundation of this master thesis is, in my opinion, important to illuminate the thesis statement and research questions. The theory used in this thesis is based on former research concerning the following: body and body image in relation to identity, which factors that affects the informants` body image in general, and also the nature of physical education as a subject in school.
To retrieve data for this thesis it has been used a qualitative method in the form of semi-structured interviews. I have through a phenomenological‐hermeneutic method analysed and interpreted the informants` experiences in physical education connected to body image pressure.
The results in this master thesis show that there are aspects in the physical education subject that increase focus on body and appearance, such as the content of the lessons and which clothes the students wear. It is also a significant difference between the biological sexes and how they approach physical education connected to how they understand the term “body”. The informants express through interviews that they are greatly influenced in other areas of life and that this also affects how they act and view the physical education lessons. The informants especially consider social media as the main factor when it comes to influencing youths` body image negatively.
An important result in this thesis is how the students view and experience the locker room situation. Previous research has shown that students list the locker room situation as a main factor for stress and unhappiness connected to physical education. The informants in this study, however, show a different view of the locker room situation, seeing it as a source for better relations in class and better class environment as well as a positive beginning for the physical education lessons. Temaet for denne masteroppgaven er kroppspress i kroppsøvingsundervisningen. Datamaterialet baserer seg på hvordan seks elever i den videregående skolen opplever kroppsøvingsfaget, med tanke på kroppspress. Grunnlaget for oppgavens resultater bygger derfor på informantenes tanker, refleksjoner og erfaringer i henhold til oppgavens tema.
Samfunnet i dag er preget av en verden der vi stadig blir påminnet om at kropp og utseende spiller en viktig rolle. Slanke og trente kropper pryder TV-skjermer, sosiale medier og reklamer – vi ser dem overalt. Kroppsidealet flere har i dag er veltrent og nærmest fettfri, og for mange ungdommer er det et kroppsideal det er umulig å leve opp til. Det ytre kroppspresset kan være uutholdelig (Engene, 2014). Å bevisstgjøre unge på verdien av at alle er unike, verdifulle individer uansett kroppsfasong og utseende blir et viktig arbeid for blant annet lærere, i dette tilfellet kroppsøvingslærere. Jeg har med denne masteroppgaven vært interessert i å høre elever i den videregående skolens opplevelser knyttet til kroppspress i kroppsøvingsfaget. Tematikken kroppspress er høyst samfunnsaktuell, men fortsatt lite belyst innen kroppsøvingsfaget og det spesialpedagogiske fagfeltet.
Den teoretiske forankringen som ligger til grunn for denne masteroppgaven er, i hva jeg anser, viktig for å belyse problemstillingen og forskningsspørsmålene. Teorien tar utgangspunkt i tidligere forskning som omhandler kropp, kroppsbilde og identitet, hva som kan påvirke informantenes syn på kroppen utenfor kroppsøvingsfaget og kroppsøvingsfagets egenart. Det er benyttet en kvalitativ metode i form av semi-strukturerte intervjuer for å innhente datamaterialet til denne masteroppgaven. Jeg har gjennom en fenomenologiskhermeneutisk forankring analysert og tolket informantenes opplevelser og erfaringer fra kroppsøvingsfaget, med tanke på kroppspress.
Resultatene i denne masteroppgaven viser at det er aspekter ved kroppsøvingsfaget som øker fokuset rundt kroppen, blant annet innhold i undervisningen og hvilke klær elevene bruker. Det er også et tydelig skille mellom kjønn og hvordan elevene møter kroppsøvingen med tanke på deres forståelse av begrepet kropp. Informantene uttrykker gjennom intervjuene at de i stor grad tar med seg påvirkning fra andre arenaer inn i kroppsøvingsfaget. De legger spesielt vekt på sosiale medier som «verstingen» når det kommer til den negative påvirkningen av ungdommenes kroppsbilde. Et viktig funn i oppgaven er likevel hvordan informantene opplever garderobesituasjonen. Tidligere forskning viser at garderobesituasjonen er begrunnelsen flere elever bruker for å argumentere for hvorfor de ikke trives i kroppsøvingsfaget. Informantene i denne studien viser derimot at garderobesituasjonen heller bidrar til bedre samhold, klassemiljø og gir undervisningen en lystbetont start.
Beskrivelse
Master i skolerettet utdanningsvitenskap