Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRamton, Aase Marit
dc.contributor.advisorAalbergsjø, Siv Gundrosen
dc.contributor.authorHornkjøl, Halvor
dc.date.accessioned2020-10-28T13:05:03Z
dc.date.available2020-10-28T13:05:03Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9138
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractDenne oppgaven er en undersøkelse som søker å belyse arbeidet som gjøres med begreper i naturfagsundervising i videregående skole. For å undersøke dette har det blitt gjort en kvalitativ undersøkelse som har benyttet seg av metodetriangulering. Fem lærere i videregående skole har blitt intervjuet og observert, og begrepsforståelsen hos gruppene deres har blitt testet før og etter undervisning. Ut fra temaet ble det utformet følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan ser lærere på sammenhengen mellom naturfag og fagbegreper? 2. Hva definerer lærere som vanskelige begreper? 3. Hvilken metodikk bruker lærere i begrepslæring? 4. Hva er elevens rolle i begrepslæring? 5. Hvordan kobler elever begreper og modeller? Det teoretiske grunnlaget for oppgaven redegjør for fagbegrepers rolle i naturfag, hvordan språk og begreper påvirker elevenes læring og naturfagundervisningen og hvilken metodikk som tidligere forskning trekker fram egnet for å bearbeide begreper. Funnene viste at det var variasjon i hvordan lærere reflekterte over begrepslæring, men at metodikken som ble utnyttet var mindre variert. Initiering -respons – feedback, eller «tavleundervisning», ble mye observert, og mange av informantene så på pugging som en relevant del av arbeidet for å lære seg begreper, selv om alle var opptatt av at dette ikke holdt for ekte forståelse. Det var ganske stor enighet mellom lærerne om hvilke fagbegreper som ble sett på som vanskelig. Abstrakte begreper og begreper som var vanskelig å relatere seg til ble trukket fram som det mest krevende å arbeide med i undervisningen. Testresultatene viste at eleven fikk en tydelig forbedring av forståelsen etter undervisning, men at dette var vanskelig å knytte til lærerens metodikk. Testene viste også at elever ofte husker de visuelle modellene selv når de ikke har oversikt over begrepene som hører til. Oppsummert viser oppgaven at det finnes mye tenkning rundt begrepslæring hos lærere, som stemmer godt overens med teori innen fagfeltet. Allikevel finnes det mindre variasjon i metode, og pugging som læringsmetode blir fortsatt anbefalt som effektivt.en
dc.description.abstractThis research paper is a work who searches to shed some light in work done concerning the words of science education at high school level. In order to investigate this there has been done a qualitative study which has implemented a method of triangulation. Five teachers at high-school level has been interviewed and observed, and the students understanding of some choice scientific words was tested before and after the observed classes. Out of the purpose with this research five research-questions was formed: 1. How does teachers look at connection between school science and scientific terms? 2. What does teachers define as difficulty in scientific words? 3. Which methods is deployed by teachers in the teaching of scientific words? 4. What is the student’s role in learning scientific terms? 5. How does students connect terms and models? The theoretical grounding for this paper explains the role of terms in science, how language and terms affect the students learning and science teaching and which methods former research recommends using when working with the words of science. The findings revealed that there was much variation in how teachers reflected over teaching science, but that their methods we less varied. Initiation – feedback – response, or “chalk and talk” where much observed, and many of the informants used memorizing as a learning method, although all of them agreed that this was not a way to reach understanding. There was also generally agreement over which type of terms who were most difficult, where abstraction and difficulty with relating where the most common challenges. The test results revealed that teaching had good effect on understanding, but this was difficult to connect to teaching-methods. The test also showed that students often remember visual models even when they have forgotten the theory behind them. In summary does this paper show that there is much good thinking around the teaching of scientific terms among teachers. But still there is less variety in methods deployed and memorizing is still recommended as effective.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.subjectNaturfagsdidaktikken
dc.subjectBegreperen
dc.subjectNaturfagsundervisningen
dc.titleBegreper i naturfag: en studie i hvordan lærere arbeider med begreper i naturfagen
dc.title.alternativeTerms in science: a study concerning how teachers work in with terms in scienceen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel