• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Education and International Studies
  • LUI - Master Theses
  • LUI - Master i Skolerettet utdanningsvitenskap
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Education and International Studies
  • LUI - Master Theses
  • LUI - Master i Skolerettet utdanningsvitenskap
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Begreper i naturfag: en studie i hvordan lærere arbeider med begreper i naturfag

Hornkjøl, Halvor
Master thesis
Published version
Thumbnail
View/Open
Hornkjøl_skut2020.pdf (1.026Mb)
URI
https://hdl.handle.net/10642/9138
Date
2020
Metadata
Show full item record
Collections
  • LUI - Master i Skolerettet utdanningsvitenskap [244]
Abstract
Denne oppgaven er en undersøkelse som søker å belyse arbeidet som gjøres med begreper i naturfagsundervising i videregående skole. For å undersøke dette har det blitt gjort en kvalitativ undersøkelse som har benyttet seg av metodetriangulering. Fem lærere i videregående skole har blitt intervjuet og observert, og begrepsforståelsen hos gruppene deres har blitt testet før og etter undervisning. Ut fra temaet ble det utformet følgende forskningsspørsmål:

1. Hvordan ser lærere på sammenhengen mellom naturfag og fagbegreper?

2. Hva definerer lærere som vanskelige begreper?

3. Hvilken metodikk bruker lærere i begrepslæring?

4. Hva er elevens rolle i begrepslæring?

5. Hvordan kobler elever begreper og modeller?

Det teoretiske grunnlaget for oppgaven redegjør for fagbegrepers rolle i naturfag, hvordan språk og begreper påvirker elevenes læring og naturfagundervisningen og hvilken metodikk som tidligere forskning trekker fram egnet for å bearbeide begreper.

Funnene viste at det var variasjon i hvordan lærere reflekterte over begrepslæring, men at metodikken som ble utnyttet var mindre variert. Initiering -respons – feedback, eller «tavleundervisning», ble mye observert, og mange av informantene så på pugging som en relevant del av arbeidet for å lære seg begreper, selv om alle var opptatt av at dette ikke holdt for ekte forståelse. Det var ganske stor enighet mellom lærerne om hvilke fagbegreper som ble sett på som vanskelig. Abstrakte begreper og begreper som var vanskelig å relatere seg til ble trukket fram som det mest krevende å arbeide med i undervisningen. Testresultatene viste at eleven fikk en tydelig forbedring av forståelsen etter undervisning, men at dette var vanskelig å knytte til lærerens metodikk. Testene viste også at elever ofte husker de visuelle modellene selv når de ikke har oversikt over begrepene som hører til.

Oppsummert viser oppgaven at det finnes mye tenkning rundt begrepslæring hos lærere, som stemmer godt overens med teori innen fagfeltet. Allikevel finnes det mindre variasjon i metode, og pugging som læringsmetode blir fortsatt anbefalt som effektivt.
 
This research paper is a work who searches to shed some light in work done concerning the

words of science education at high school level. In order to investigate this there has been

done a qualitative study which has implemented a method of triangulation. Five teachers at

high-school level has been interviewed and observed, and the students understanding of

some choice scientific words was tested before and after the observed classes. Out of the

purpose with this research five research-questions was formed:

1. How does teachers look at connection between school science and scientific terms? 2. What does teachers define as difficulty in scientific words? 3. Which methods is deployed by teachers in the teaching of scientific words? 4. What is the student’s role in learning scientific terms? 5. How does students connect terms and models?

The theoretical grounding for this paper explains the role of terms in science, how language

and terms affect the students learning and science teaching and which methods former

research recommends using when working with the words of science.

The findings revealed that there was much variation in how teachers reflected over teaching

science, but that their methods we less varied. Initiation – feedback – response, or “chalk

and talk” where much observed, and many of the informants used memorizing as a learning

method, although all of them agreed that this was not a way to reach understanding. There

was also generally agreement over which type of terms who were most difficult, where

abstraction and difficulty with relating where the most common challenges. The test results

revealed that teaching had good effect on understanding, but this was difficult to connect to

teaching-methods. The test also showed that students often remember visual models even

when they have forgotten the theory behind them. In summary does this paper show that there is much good thinking around the teaching of scientific terms among teachers. But still there is less variety in methods deployed and

memorizing is still recommended as effective.
 
Description
Master i skolerettet utdanningsvitenskap
Publisher
OsloMet - Storbyuniversitetet

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit