At vi utdanner digitale barn, det er det ingen tvil om: En fenomenologisk studie rundt bruken av digitale verktøy i lese- og skriveopplæringen

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i bruken av digitale verktøy i den begynnende lese- og skriveopplæringen. Da bruken av pedagogisk læringsteknologi stadig blir mer utbredt i grunnskoleopplæringen, har denne studien som formål å få innsikt i hvilke opplevelser lærere på første trinn har rundt bruken av digitale verktøy i lese- og skriveopplæringen, samt hva de anser som viktige forutsetninger for å drive en slik praksis. Oppgaven er empirisk basert, og datainnsamlingen har i hovedsak foregått på en barneskole gjennom intervju, klasseromsobservasjon og feltnotater. Dette har gjort det mulig å få en dypere innsikt i lærernes undervisningspraksis, da jeg fikk belyst tematikken fra flere sider. Datamaterialet analyseres med utgangspunkt i forskningsspørsmålet, og presenteres i form av kategorier. Disse kategoriene er utformet med hensikt å belyse den tematikken som var mest fremtredende i informantenes uttalelser om egne opplevelser. Hovedfunnene i datamaterialet diskuteres opp mot teori rundt ulike aspekter ved digitalisering og lese- og skriveopplæring, som til sammen danner det teoretiske rammeverket. Hovedargumentasjonen i diskusjonen og resultatene av studien oppsummeres i to punkter. For det første trekkes det frem at tydelige fellesnevnere og essensen av mine informanters opplevelse rundt bruken av digitale verktøy, er at de er positive, motiverte og trives med denne praksisen. De opplever både fordeler og utfordringer ved bruken, eksempelvis at verktøyene fører til motivasjon for læring, bedre tilpasset opplæring og større grad av progresjon og selvstendighet hos elevene, men også at teknologifokuset kan gå på bekostning av viktige aspekter ved klasseledelse, samt at kommunikasjonsmønsteret i klasserommet kan påvirkes dersom undervisningsoppleggene vektlegger for stor grad av individuelt arbeid. For det andre, er det som forekommer som viktige forutsetninger for at den digitale praksisen skal vær formålstjenlig, at en kollegial kompetanseutvikling kan styrke lærernes trygghet ved bruken av verktøyene, at undervisningoppleggene bør ta utgangspunkt i metodikk som inkluderer både sosiale og faglige aspekter, og til slutt at en tilnærming som fokuserer på et ”både – og” når det gjelder blyant og tastatur, kan være formålstjenlig for elevenes læringsutbytte, samt forebygge ulikheter mellom elevgrupper.