At vi utdanner digitale barn, det er det ingen tvil om: En fenomenologisk studie rundt bruken av digitale verktøy i lese- og skriveopplæringen
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/8727Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven tar utgangspunkt i bruken av digitale verktøy i den begynnende lese- og
skriveopplæringen. Da bruken av pedagogisk læringsteknologi stadig blir mer utbredt i
grunnskoleopplæringen, har denne studien som formål å få innsikt i hvilke opplevelser lærere på første
trinn har rundt bruken av digitale verktøy i lese- og skriveopplæringen, samt hva de anser som viktige
forutsetninger for å drive en slik praksis.
Oppgaven er empirisk basert, og datainnsamlingen har i hovedsak foregått på en barneskole gjennom
intervju, klasseromsobservasjon og feltnotater. Dette har gjort det mulig å få en dypere innsikt i lærernes
undervisningspraksis, da jeg fikk belyst tematikken fra flere sider. Datamaterialet analyseres med
utgangspunkt i forskningsspørsmålet, og presenteres i form av kategorier. Disse kategoriene er utformet
med hensikt å belyse den tematikken som var mest fremtredende i informantenes uttalelser om egne
opplevelser. Hovedfunnene i datamaterialet diskuteres opp mot teori rundt ulike aspekter ved digitalisering og lese- og
skriveopplæring, som til sammen danner det teoretiske rammeverket.
Hovedargumentasjonen i diskusjonen og resultatene av studien oppsummeres i to punkter.
For det første trekkes det frem at tydelige fellesnevnere og essensen av mine informanters opplevelse
rundt bruken av digitale verktøy, er at de er positive, motiverte og trives med denne praksisen. De opplever
både fordeler og utfordringer ved bruken, eksempelvis at verktøyene fører til motivasjon for læring, bedre
tilpasset opplæring og større grad av progresjon og selvstendighet hos elevene, men også at
teknologifokuset kan gå på bekostning av viktige aspekter ved klasseledelse, samt at
kommunikasjonsmønsteret i klasserommet kan påvirkes dersom undervisningsoppleggene vektlegger for
stor grad av individuelt arbeid.
For det andre, er det som forekommer som viktige forutsetninger for at den digitale praksisen skal vær
formålstjenlig, at en kollegial kompetanseutvikling kan styrke lærernes trygghet ved bruken av verktøyene,
at undervisningoppleggene bør ta utgangspunkt i metodikk som inkluderer både sosiale og faglige
aspekter, og til slutt at en tilnærming som fokuserer på et ”både – og” når det gjelder blyant og tastatur, kan
være formålstjenlig for elevenes læringsutbytte, samt forebygge ulikheter mellom elevgrupper.
Beskrivelse
Master i skolerettet utdanningsvitenskap