Grunnskolelæreres forståelse av begrepet dybdelæring i matematikk: En fenomenografisk undersøkelse av hva grunnskolelærere legger i begrepet dybdelæring

Abstract

Introduksjon: Dybdelæring skal inn i skolen, og lærere er blitt ansvarlig for å få til dette. For å få til dybdelæring i undervisningen kreves det at elevene er aktive og involverte i sin egen læring, og at læreren legger til rette for at dybdelæring er oppnåelig for elevene (NOU 2015:8). Men læreres forståelse av dybdelæring er ikke gitt, og er derfor et interessant tema å forske på. Hensikt: Hvordan man tolker dybdelæringsbegrepet, har vært gjenstand for diskusjon blant lærere og andre knyttet til den norske skole. Studiet ønsker å finne ut hvilke oppfatninger grunnskolelærere har av dybdelæringsbegrepet, og da spesifikt innen matematikkfaget. Metode: Det ble benyttet en kvalitativ metode med fenomenografisk tilnærming. Det ble samlet inn 22 informanter fra 6 forskjellige skoler. For å øke kvaliteten på analysene av data tok jeg i bruk Dahlgren og Fallsberg (1991) syv trinns analysemodell. Resultater: Det ble til sammen to overkategorier, 12 beskrivelseskategorier og 28 underkategorier, som beskriver forskjellige oppfatninger informanter har av dybdelæringsbegrepet i matematikk. Overkategoriene fordelte beskrivelseskategoriene i tre deler. Den første overkategorien ble kalt «Elevkjennetegn». Denne overkategorien tar for seg at lærere oppfatter dybdelæring ut fra hva elevene sitter igjen med etter at læreren har tilrettelagt for dybdelæring. Den andre overkategorien er både «Elevkjennetegn og Læreres tilrettelegging for dybdelæring». «Læreres tilrettelegging for dybdelæring» handler om i denne masteren om læreres tiltak for å legge til rette for at elevene skal få mulighet til å tilegne seg dypere kunnskap. I denne overkategorien viser beskrivelseskategoriene at det å få elevene til å undre seg over matematikken, og det å se sammenheng i matematikk sammen med andre fag, gir dybdelæring i matematikk. Oppfatningene ble plassert i «Elevkjennetegn og læreres tilrettelegging for dybdelæring», fordi informantene trakk fram tiltak de gjorde for å tilrettelegge for dybdelæring samtidig som det kommer fram at det først er dybdelæring, for enkelte informanter, når elever viser at de kan undre og se sammenhenger på egenhånd. Den siste overkategorien er «Læreres tilrettelegging for dybdelæring». Her kom det fram en rekke tiltak lærere brukte for å gjøre dybdelæring tilgjengelig. Konklusjon: Funnene i studien er kategoriene som viser en variasjon av forskjellige oppfatninger av dybdelæringsbegrepet i matematikk. Det er mye læreravhengig hvor tilgjengelig dybdelæring er for elever i grunnskolen. Gjennom varierte tiltak lærere gjør i undervisningen, har flere lærere som mål at elever skal få en dypere forståelse. Ut fra utsagnene til informantene er det ikke noe skille mellom tilretteleggingen av dybdelæringsbegrepet og om elevene har fått en dypere læring. Begge tilnærmingene blir definert som dybdelæring. Det er to overkategorier som skiller mellom å tilrettelegge for dybdelæring, og dybdelæring som et psykologisk og læringsteoretisk konsept. Mine analyser viser at lærere er mer opptatt av det didaktiske og pedagogiske rundt dybdelæringsbegrepet enn det psykologiske.