| dc.description.abstract | I læreplanverket for Kunnskapsløftet beskrives muntlige ferdigheter som en forutsetning for læring og
utvikling i alle fag. Jeg har selv vært elev under denne læreplanen, men gjennom egen skolegang har jeg
hatt svært få opplevelser med muntlig aktivitet i matematikkfaget. Dette gjorde meg nysgjerrig, og formålet
med denne studien ble derfor å undersøke den muntlige kommunikasjonen i matematikkundervisningen.
Det gjenspeiles i prosjektets problemstilling: Hva kjennetegner kommunikasjonsmønsteret mellom lærer
og elev i matematikkundervisningen? Hva skjer med denne kommunikasjonen når læreren gjennomfører
et undervisningsopplegg som gir mulighet til utforskende aktivitet?
Problemstillingen er todelt og undersøkes gjennom en kasusstudie av en lærer på 7. trinn. Jeg observerte
den ordinære matematikkundervisningen til denne læreren over en lenger periode, for å belyse kjennetegn
ved kommunikasjonen. I disse observasjonene kom det til syne at læreren dominerte og kontrollerte
helklassesamtalen. Kommunikasjonen fulgte stadig et IRE-mønster, der læreren stilte lukkede spørsmål.
Det var fremtredende at læreren hadde eierskap til den matematiske kunnskapen, og han porsjonerte ut
matematikken til elevene. Dette førte til liten grad av elevaktivitet, og det oppstod sjeldent dialoger med
matematisk fokus mellom elevene. Dette ga meg motivasjon til å utføre en intervensjonsstudie for å
undersøke hva som eventuelt skjer med kommunikasjonen, dersom læreren gjennomfører et
undervisningsopplegg som kan gi rom for utforskende aktivitet. Undervisningsopplegget læreren gjennomførte var The border problem, eller rammeproblemet, utviklet av
Jo Boaler og Cathy Humphreys. Under gjennomføringen av dette undervisningsopplegget kom det til syne
at læreren satte scenen som gjorde elevene nysgjerrige, og de fikk velge sin vei inn i
undersøkelseslandskapet. Det var ikke lenger læreren som dominerte helklassesamtalen, han tok heller
på seg rollen som veileder i dialogen. Elevene førte matematiske samtaler, og hadde en spørrende
holdning til hverandres bidrag. Slik måtte de være i stand til å forklare og forsvare sine løsningsforslag på
en selvstendig måte. Elevene ble satt i en posisjon der de fikk bruke egne resonnementer og metoder til å
løse matematiske problemer. Dermed brytes den lærerstyrte kommunikasjonsformen, som dominerer
mange klasserom, og elevene får en mer aktiv og selvstendig rolle i undervisningen. Denne studien viser
at kommunikasjonen kan ha ulik retning og form, og at samtaler av undersøkende og utforskende karakter
vil være et nyttig bidrag og et tillegg i matematikkundervisningen. | en |
