Kroppsøving som dannelsesfag - en case-studie i hvordan dannelsesaspektet blir ivaretatt i praksis
Master thesis
Published version
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/6243Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet med denne studien var å utforske kroppsøving som dannelsesfag ved og finne ut hvordan læreren
ivaretar dannelsesaspektet i kroppsøving og dermed elevenes læringsmuligheter i praksis.
Det teoretiske rammeverket baserer seg hovedsakelig på Wolfgang Klafkis dannelsesteori med særlig vekt på
utvikling innen selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet som overordnede dannelses mål og Etienne
Wengers teorier om læring i praksisfellesskap og hvilke konsekvenser disse har for undervisningen i
kroppsøving. I tillegg tar jeg for meg Deci og Ryans selvbestemmelsesteori og betydningen motivasjon har for
læring i kroppsøvingsfaget.
For å svare på problemstillingen gjennomførte jeg en case-studie av en klasse på 5. trinn ved en skole i Oslo.
Jeg observerte klassen i fire kroppsøvingstimer og gjennomførte et kvalitativt intervju med læreren etter at alle
observasjonene var gjennomført.
Resultatene viser at dannelsesaspektet ble ivaretatt i mange situasjoner i de fire timene jeg observerte. Ønsket
om å bygge opp under fair-play, at elevene skal ta vare på hverandre og utvikle sin samarbeidsevne var
tydelig. Andre situasjoner kunne læreren, etter min vurdering, utnyttet bedre til å fremme ulike sider ved
dannelse. Det jeg imidlertid savnet, var en høyere bevissthet om hva dannelse er og hvordan det aktivt bør
brukes i både planleggingsarbeidet og i praksis i timene sammen med elevene. Det er grunn til å tro at mine
funn også kan gjelde andre lærere på andre skoler og elever på andre klassetrinn.
Beskrivelse
Master i skolerettet utdanningsvitenskap