Hvordan kan dannelsesperspektivet i KRLE forstås?

Abstract

Denne oppgaven forsøker å svare på spørsmålsstillingen Hvordan kan dannelsesperspektiv i kristendom, religion, livssyn og etikk (heretter KRLE ) forstås? For å gjøre dette har jeg hentet kunnskap fra politiske styringsdokumenter, tekster skrevet av sentrale religionsdidaktikere, og datamateriale fra intervju med fire KRLE-lærere. Skolepolitiske styringsdokumenter ble analysert for å se hvordan myndighetene får frem skolemandatet, og hvilke mål er formulert for å fullføre dette samfunnsoppdraget skolen har blitt tildelt. Kunnskapen fra religionsdidaktikerne, H.K Sødal, B. O. Andreassen og G. Skeie ble brukt for å få en bedre forståelse av ulike måter religionsdidaktikere tolker skolemandatet. Kunnskapen fra disse religionsdidaktikerne har vist at debatten om legitimt innhold i religions- og livssynsundervisning er høyest aktuell, og at det finnes ulike meninger om dette. Dette viser at det er behov for mer kunnskap om legitimt innhold, samt undervisningsmetoder som bidrar til å best realisere skolemandatet. Kvalitative semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført med fire KRLE-lærere for å få kunnskap fra praktikerne som befinner seg i praksisfeltet. Det var nødvendig å intervjue KRLE-lærere som jobber aktivt med KRLEfaget, fordi de har tilgang til erfaringer og kunnskaper om myndighetene, noe religions- og livssynsdidaktikere ikke har tilgang til. Kunnskapen fra disse tre ulike kilder har blitt konfrontert med Klafkis kritisk-konstruktiv dannelsesteori og den didaktisk relasjonsmodell. Klafkis kritisk-konstruktiv dannelsesteori er en moderne, aktuell, og analytisk redskap som ble brukt for å presentere en anerkjent forståelse av dannelsesbegrepet, og komplementet som er nødvendige for dannelse i skolen . Klafkis dannelsesteori er grunnlaget for hvordan dannelse forstås i denne oppgaven. Den andre teorien som er brukt i oppgaven er den didaktiske relasjonsmodellen. Den ble brukt for å presentere en moderne forståelse av relasjoner som er av betydning for god undervisnings-praksis, noe som er en forutsetning for skoleundervisning i tråd med skolemandatet. Oppgaven konkluderer med at dannelsesperspektiv i KRLE er satt sammen av fire hovedkomponenter: 1) Arbeid med elevenes holdninger, 2) faktakunnskap, 3) dype spørsmål, og 4) objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning. Måten dannelsesperspektivet forstås i denne oppgaven blir presentert til slutt i en modell. Modellen er ment som et bidrag til debatten om legitimt innhold i KRLE og dannelse. Den er ikke ment som et punktum, og videre forskning innen emnet både vil og bør komme . Modellen viser også at dannelsesperspektivet i KRLE er satt sammen av komponenter, som skal være en del av alle ander skolefag, og dette underbygger KRLEs plass som ordinært skolefag på lik linje med de andre.