Hvordan kan dannelsesperspektivet i KRLE forstås?
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/6191Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven forsøker å svare på spørsmålsstillingen Hvordan kan dannelsesperspektiv i kristendom,
religion, livssyn og etikk (heretter KRLE ) forstås? For å gjøre dette har jeg hentet kunnskap fra politiske
styringsdokumenter, tekster skrevet av sentrale religionsdidaktikere, og datamateriale fra intervju med fire
KRLE-lærere. Skolepolitiske styringsdokumenter ble analysert for å se hvordan myndighetene får frem
skolemandatet, og hvilke mål er formulert for å fullføre dette samfunnsoppdraget skolen har blitt tildelt.
Kunnskapen fra religionsdidaktikerne, H.K Sødal, B. O. Andreassen og G. Skeie ble brukt for å få en bedre
forståelse av ulike måter religionsdidaktikere tolker skolemandatet. Kunnskapen fra disse religionsdidaktikerne
har vist at debatten om legitimt innhold i religions- og livssynsundervisning er høyest aktuell, og at det finnes
ulike meninger om dette. Dette viser at det er behov for mer kunnskap om legitimt innhold, samt
undervisningsmetoder som bidrar til å best realisere skolemandatet.
Kvalitative semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført med fire KRLE-lærere for å få kunnskap fra praktikerne
som befinner seg i praksisfeltet. Det var nødvendig å intervjue KRLE-lærere som jobber aktivt med KRLEfaget,
fordi de har tilgang til erfaringer og kunnskaper om myndighetene, noe religions- og livssynsdidaktikere
ikke har tilgang til.
Kunnskapen fra disse tre ulike kilder har blitt konfrontert med Klafkis kritisk-konstruktiv dannelsesteori og den
didaktisk relasjonsmodell. Klafkis kritisk-konstruktiv dannelsesteori er en moderne, aktuell, og analytisk
redskap som ble brukt for å presentere en anerkjent forståelse av dannelsesbegrepet, og komplementet som er
nødvendige for dannelse i skolen . Klafkis dannelsesteori er grunnlaget for hvordan dannelse forstås i denne
oppgaven. Den andre teorien som er brukt i oppgaven er den didaktiske relasjonsmodellen. Den ble brukt for å
presentere en moderne forståelse av relasjoner som er av betydning for god undervisnings-praksis, noe som er
en forutsetning for skoleundervisning i tråd med skolemandatet.
Oppgaven konkluderer med at dannelsesperspektiv i KRLE er satt sammen av fire hovedkomponenter: 1)
Arbeid med elevenes holdninger, 2) faktakunnskap, 3) dype spørsmål, og 4) objektiv, kritisk og pluralistisk
undervisning. Måten dannelsesperspektivet forstås i denne oppgaven blir presentert til slutt i en modell.
Modellen er ment som et bidrag til debatten om legitimt innhold i KRLE og dannelse. Den er ikke ment som et
punktum, og videre forskning innen emnet både vil og bør komme . Modellen viser også at
dannelsesperspektivet i KRLE er satt sammen av komponenter, som skal være en del av alle ander skolefag,
og dette underbygger KRLEs plass som ordinært skolefag på lik linje med de andre.
Beskrivelse
Master i skolerettet utdanningsvitenskap