Tre læreres bruk av dialogiske virkemidler som i følge forskning kan stimulere til elevers utvikling av relasjonell forståelse

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å få innsikt i hvordan tre lærere tar i bruk syv dialogiske virkemidler som i følge forskning kan stimulere til å utvikle elevers relasjonelle forståelse. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: ”Hvordan bruker tre lærere syv virkemidler som i følge forskning kan fremme elevers relasjonelle forståelse i helklassesamtalen?” og ”Hvor ofte bruker de tre lærerne virkemidlene i helklassesamtalen?”. For å kunne svare på disse forskningsspørsmålene har jeg brukt den kvalitative forskningsmetoden, observasjon. Oppgavens datamateriale baserer seg på seks undervisningsøkter i matematikk og ble hentet frem gjennom observasjon i tre ulike klasserom. For å kunne analysere datamaterialet, har det blitt etablert et nytt analyseverktøy som baserer seg på flere forskningsbaserte ideer og rammeverk (Smith et al., 2009; Solem & Ulleberg, 2013; Kazemi & Hintz, 2014; Botten & Tronshart, 1999; Bishop, 2001; Chapin et al., 2009; Bjørkås & Bulien, 2010). Med utgangspunkt i disse består analyseverktøyet av syv virkemidler lærere kan ta i bruk i helklassesamtalen. Oppgavens funn viser at de tre lærerne tar i bruk alle virkemidlene fra analyseverktøyet i helklassesamtalen, men på forskjellige måter. Forekomsten av virkemidlene varierer også mellom undervisningen til lærerne. I resultatene kommer det frem at de tre er opptatt av å lytte til elevers tenkemåter og fremhever disse i helklassesamtalen. De fremmer også verdier som kan knyttes til lærerorienteringen Askew et al. (1997) beskriver som connectionist orientation.

The purpose of this study is to gain insight into how three teachers utilize seven dialogical instruments that according to research can stimulate the development of student’s relational understanding. The thesis is based on the following research questions: "How do three teachers use seven instruments, that according to research can promote pupils relational understanding in the whole-class discussion?" and "How often do the three teachers use the instruments in the whole-class discussion?". In order to answer these research questions, the qualitative research method, observation, has been used. The study’s data is based on six lessons in the subject of mathematics, and was obtained through observation in three different classrooms. In order to analyze the data, a new analytical tool has been established which is based on several research-grounded ideas and frameworks (Smith et al., 2009; Solem & Ulleberg, 2013; Kazemi & Hintz, 2014; Botten & Tronshart, 1999; Bishop, 2001; Chapin et al., 2009; Bjørkås & Bulien, 2010). Based on these, the analytical tool consists of seven instruments teachers can use in the whole-class discussion. The findings of the study show that the three teachers use all the instruments from the analytical tool, but in different ways. The occurrence of instruments also varies between the teachers. The results show that they listen to pupils’ mathematical thoughts and emphasize these in the whole-class discussion. They also promote values that can be linked to the teacher orientation Askew et al. (1997) describes as connectionist orientation.