Ekstremisme på timeplanen - En kvalitativ studie om skolens bidrag i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme

Abstract

Formålet med studien var å utforske følgende problemstilling: Hvilke forståelse har et utvalg samfunnsfaglærere og eksterne aktører rundt skolen som forebyggende arena mot ekstremisme? Oppgavens teoretiske rammeverk undersøker flere definisjoner av ekstremisme, et sammensatt og komplekst begrep blir skissert. Videre bygger det teoretiske rammeverket på perspektiver rundt skolen som forebyggende arena. Både i klasserommet og skolefellesskapet. Lynn Davies (2008) argumenterer for hvordan en kritisk utdanning kan forebygge ekstremisme blir løftet frem. Empirien bygger på kvalitative forskningsintervju med fem samfunnsfaglærere og aktørene Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemettise) og Salto (Sammen om et trygt Oslo). Lærernes forståelse av skolen som forebyggende arena mot ekstremisme, bygger på perspektiver av inkluderende fellesskap. Mens Salto hevder at forebygging ikke bare skal gjøres ved siden av fag, men integrert i skolens arbeid med inkludering, fag og ferdigheter. Dembra trekker frem hele skolens arbeid med demokrati, elevmedvirkning og inkludering. Skolens kjernevirksomhet blir dermed trukket frem av de eksterne aktørene som forebyggende i seg selv. Det er fruktbart å tro at utvikling av fag og ferdigheter gir elevene kunnskap og holdninger, som dermed gjør de bedre rustet til å mestre sine liv, som igjen fører til at de opplever å bli inkludert i samfunnet. Det kan være beskyttelsesfaktor mot utenforskap. Tema i samfunnsfag som blir trukket frem av informantene er blant annet demokrati og menneskerettigheter, medvirkning, kritisk tenkning og kildekritikk. Ekstremisme blir sett på som et ”wicked problem” fordi ingen enkelt aktør har nok kunnskap om fenomenet til å løse det helt. Det er vanskelig å få oversikt, noe flere av lærerne spesielt uttrykte. Ekstremismebegrepet definerte lærerne som ekstreme holdninger, heller enn ekstreme handlinger. Saltos definisjon samsvarer med Regjeringens (2014), mens Debra stiller seg skeptisk til å skulle definere begrepet. Informantenes forståelse av ekstremisme kan gjenspeiles i begrepets kompleksitet.