Ekstremisme på timeplanen - En kvalitativ studie om skolens bidrag i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/6186Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet med studien var å utforske følgende problemstilling: Hvilke forståelse har et utvalg
samfunnsfaglærere og eksterne aktører rundt skolen som forebyggende arena mot
ekstremisme?
Oppgavens teoretiske rammeverk undersøker flere definisjoner av ekstremisme, et
sammensatt og komplekst begrep blir skissert. Videre bygger det teoretiske rammeverket på
perspektiver rundt skolen som forebyggende arena. Både i klasserommet og skolefellesskapet.
Lynn Davies (2008) argumenterer for hvordan en kritisk utdanning kan forebygge
ekstremisme blir løftet frem. Empirien bygger på kvalitative forskningsintervju med fem
samfunnsfaglærere og aktørene Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og
antisemettise) og Salto (Sammen om et trygt Oslo).
Lærernes forståelse av skolen som forebyggende arena mot ekstremisme, bygger på
perspektiver av inkluderende fellesskap. Mens Salto hevder at forebygging ikke bare skal
gjøres ved siden av fag, men integrert i skolens arbeid med inkludering, fag og ferdigheter.
Dembra trekker frem hele skolens arbeid med demokrati, elevmedvirkning og inkludering.
Skolens kjernevirksomhet blir dermed trukket frem av de eksterne aktørene som
forebyggende i seg selv. Det er fruktbart å tro at utvikling av fag og ferdigheter gir elevene
kunnskap og holdninger, som dermed gjør de bedre rustet til å mestre sine liv, som igjen fører
til at de opplever å bli inkludert i samfunnet. Det kan være beskyttelsesfaktor mot
utenforskap.
Tema i samfunnsfag som blir trukket frem av informantene er blant annet demokrati og
menneskerettigheter, medvirkning, kritisk tenkning og kildekritikk. Ekstremisme blir sett på
som et ”wicked problem” fordi ingen enkelt aktør har nok kunnskap om fenomenet til å løse
det helt. Det er vanskelig å få oversikt, noe flere av lærerne spesielt uttrykte.
Ekstremismebegrepet definerte lærerne som ekstreme holdninger, heller enn ekstreme
handlinger. Saltos definisjon samsvarer med Regjeringens (2014), mens Debra stiller seg
skeptisk til å skulle definere begrepet. Informantenes forståelse av ekstremisme kan
gjenspeiles i begrepets kompleksitet.
Beskrivelse
Master i skolerettet utdanningsvitenskap