Fra sentrumsdød til sentrumsglød
Report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/20.500.12199/5483Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NIBR rapport [583]
Sammendrag
Kvalitativ følgeevaluering av pilotprosjekt i Lærdal, Arendal og Tromsø for å aktivere tomme lokaler og skape nytt liv i halvdøde sentrumsområder. Analyserer hva som er gode grep, barrierer, arbeids- og samarbeidsmåter og hva slags nyskapende aktiviteter og virksomheter som er satt i gang. I tillegg ses uintenderte positive virkninger på by- og stedsutvikling mer generelt.
Beskrivelse
Hensikten med «Levende lokaler». Mange små og mellomstore byer har erfart at områder som før var et pulserende hjerte i byen nå er halvdøde med flere tomme butikklokaler og andre næringslokaler. Negative spiraler for handelsliv og gateliv har vært vanskelige å snu og behovet for å tenke nytt om sentrumsutvikling ble stadig tydeligere. DOGA Design og arkitektur Norge satt våren 2016 i gang pilotprosjektet «Levende lokaler» (LL) i tre ulike kommuner: Tromsø, Lærdal og Arendal. Hensikten var å teste ut hvordan man kan arbeide med aktivering av tomme lokaler, hva slags aktiviteter og virksomheter de kan fylles med, hva som er gode arbeids- og samarbeidsmåter, motivering av gårdeiere, identifisere drivere og barrierer og komme frem til verktøy og metoder som setter kommuner i stand til nyskaping i halvdøde sentrumsområder. Dessuten har det vært sentralt å få kunnskap om tankegods og meningskonstruksjoner som spiller en rolle i dette, samt gi økt forståelse for ulike aktørers ståsteder, interesser og handlingsrom. Ressurser. Lokalt er arbeidet gjennomført av prosjektledere i 50 prosent stilling som kommunene har bekostet. De har hatt tverrfaglige styringsgrupper med som prosjektledelse. Det er ikke stilt spesielle driftsmidler til disposisjon for prosjektet fra lokalt eller nasjonalt hold. DOGA har fungert som rådgiver, koordinert aktivitetene og driftet et nettverk med 23 andre deltakere som har fulgt prosjektet. Hva har skjedd. På disse to årene har det skjedd veldig mye i de tre pilotprosjektene. I alle byene er lokalene som tidligere var tomme nå fylt opp med aktiviteter, både pop-ups, midlertidige og mer permanente. Det er et bredt spekter som spenner fra nye arbeidsplasser i co-working-konsepter, byverksteder for gjenbruk og reparasjoner, grí¼ndere på miljøfeltet og designprosesser til bylab-debatter, kreative kursvirksomheter, internasjonal café med innvandrere og urbane grendehus med kultur og sosialt entreprenørskap. Alle de nye aktivitetene supplerer det tradisjonelle bylivet og bidrar til andre type driftere, arbeidstakere, besøkende og deltakere. Det blir mer liv også utenom stengetid. Siden det er et stort innslag av vekslende aktiviteter, enten over døgnet eller i løpet av en periode, oppstår en dynamikk og et mangfold av tilbud og muligheter. I en del tilfelle er det flere ulike aktiviteter samtidig i samme lokale, eller mer langsiktige aktiviteter som grønn kultivering av nyttevekster foregår samtidig med at lokalet brukes til alt fra kunstutstillinger til debattmøter og kreative kurs. Både innholdsmessig og prosessuelt er det mange innovative elementer i LL-prosjektene. Nye arbeidsmåter etableres og på tvers av de relativt forskjellige pilotprosjektene har det utviklet seg en organisk byutviklingsmetode der ting får gro frem etter hvert og der det er åpenhet for prøving og feiling, testing og eksperimentering. Samtidig har de alle på ulike vis drevet en (re)programmering av bysentrum med bevisste valg og løsninger som har resultert i at mulighetsrommet med en mer flerfunksjonell bykjerne har kommet til syne. Tenkningen dreies fra å tenke mest butikkmiks til å tenke en bredere bylivsmiks av aktiviteter og virksomheter. Mye av det nye som etableres har preg av fellesskap og sosiale «gjøre-ting-sammen», også for arbeidsplasser, og av at miljø, lokal identitet, kunst og kultur har en viktig plass i profilene. Nyskapende kjennetegn er også knyttet til samhandling i vid forstand, og vi viser hvordan det har oppstått nye og utradisjonelle samarbeidsrelasjoner mellom en rekke offentlige og private aktører, fra gårdeiere og næringslivsaktører til innbyggere, frivillighet og kunstnere. I tillegg er det kontaktflater mot et helt spekter av andre aktører, vi viser det i «aktørsirkelen». Sektorene byutvikling, næring og kultur er viktige i kommunenes arbeid med LL-konsepter. Også måtene samhandling og arbeidsprosesser har foregått på har innovative kjennetegn; det organiske ved at ting får gro frem gjennom prøving og eksperimentering gir at deltakerne må utøve fleksibilitet, være løsningsorienterte og se verdien av «fruktbare friksjoner» med samhandlingspartnere som er litt ulike dem selv. Flere ting må tas på sparket og forhåndsdefinerte løsninger er ikke alltid det som fører til målet. Vi finner klare innslag av såkalt samskaping (co-creation) der aktører med ulike ståsteder, posisjoner, kunnskap og kompetanse aktivt tar del i det å skape nytt liv i halvdøde sentrumsområder. Det viste seg raskt at dette ville dreie seg om noe langt mer enn å fylle konkrete lokaler med ny aktivitet, fokuset utvidet seg til sentrumsutvikling i byene i mer vid forstand. Ny bruk av byrommene og debatter om hva sentrum skal være avstedkom fornyet interesse for bysentrums kvaliteter og mangler, stedsidentitet ble et viktig tema og samtalene om byutvikling øker i antall. Det merkes at klimaet for testing og eksperimentering endres positivt, noe som inspirerer mange til å komme frem med nye idéer og forslag. LL-prosjektet er også et relasjonelt stedsutviklingsprosjekt der nye relasjoner etableres og gamle fornyes, og dette blir en ressurs også i annen type by- og stedsutvikling i disse kommunene. LL har stimulert også til nye offentlig – private samarbeidsrelasjoner. Drivere og barrierer. Det som spesielt synes å ha fungert som positive drivere underveis er å se resultater og spennende aktiviteter som skaper mangfold og dynamikk, at det kjennes meningsfylt å bidra til å skape nytt liv i sentrum sammen med andre, at midlertidighet og sporadiske mulighetsrom fører til mange kreative innspill og får på banen aktører som ellers ikke ville deltatt. Nye arbeids- og samarbeidsrelasjoner med mer organisk byutvikling og eksperimentering har også blitt en drivkraft. Barrierer har både vært faktiske og mer diffuse. De faktiske er knyttet til regelverk ved bruksendring av lokalene og diverse krav fra ulike tilsynsmyndigheter, krav til formelle prosedyrer ved søknader når aktivitetene er sammensatte og når bruken av et lokale stadig skifter. Å få kontakt med og motivere gårdeiere til å være med på LL-konseptet med midlertidig bruk eller lavere husleie en periode har og i en del tilfelle vært en barriere. Dessuten at det ikke har vært spesielle driftsmidler knyttet til prosjektet. Mer diffuse barrierer er interessemotsetninger eller skjult motstand, eller likegyldighet kombinert med manglende tro på at LL er en modell som kan gjøre en positiv forskjell. I denne sluttrapporten analyseres også mer teoretiske mekanismer og dynamikker som har bakenforliggende betydning for det som skjer – eller ikke skjer – i LL som et stedsutviklingsprosjekt. Aktørperspektivet er sentralt i analysen av hvordan ny stedsbruk former nye stedsbilder som åpner nye mulighetsrom og gir inspirasjon til ny stedsbruk og så videre i en sirkulasjon der LL som en impuls og intervensjon har hatt en vesentlig betydning.Ikke minst analyserer vi hvordan ulike aktørkategoriers stedsinteresser – for så vel lokaler/bygninger som byrom/sentrumsområde - har innvirkning, enten de er sammenfallende, sprikende eller i motsetning til hverandre. Fremtidens bysentrum? Intervjuer med en lang rekke personer i de tre pilotkommunene gir et bilde av at folk tror fremtidens bysentrum vil ha mange flere funksjoner i tillegg til tradisjonell handel og service, som de tror det blir mindre av med raskt økende netthandel. Det tegnes bilder av et bysentrum med andre typer (i) arbeidsplasser med større vekt på nye tjenester, miljø, kunst og kultur, (ii) at folk i fritiden vil bruke byen til en lang rekke ulike formål med opplevelser, sosiale sammenkomster og fellesskap, (iii) at det blir mer mangfoldige tilbud om aktiviteter og gjøremål; fra medvirkning, foredrag, seminarer og grí¼ndercafeer til byverksteder, ungdomsprosjekter og rekreasjon, og (iv) at delingsøkonomi, gjenbruk og sambruk vil prege en del virksomheter. Et mer flerfunksjonelt bysentrum vil også være mer attraktivt å bo i for folk i ulik alder eller livssituasjon. Bærekraftdimensjoner. Gjenbruk av lokaler i stedet for nybygg skåner miljøet og samlokaliseringer i sentrum kan redusere bilbruk. Mange av LL-prosjektene har en klar miljøprofil: matutsalg uten emballasje (zero-waste) og lokal mat, urbant landbruk, kurs og entreprenørskap for fornybar energi og gjenvinning, nye grønne næringer, bruktbutikker, fikse- og byttearrangement. Sosial bærekraft styrkes gjennom å skape byrom og nye møteplasser som er både brobyggende og inkluderende.. Det er etablert lavterskel deltakelse i byutviklingsprosesser og tiltak som åpen barnehage, språk- og arbeidstrening for flyktninger, og praksisopplegg for unge og voksne som har falt utenfor. Nye virksomheter og arbeidsfellesskap skaper nye relasjoner rundt grí¼ndere og kulturelle og sosiale entreprenørskap. í˜konomisk bærekraft styrkes når det skapes nye arenaer for å møtes på tvers der ideer fører til utvikling av nye produkter, tjenester og arbeidsplasser. Nytenking rundt utleiemodeller har gitt grí¼ndere rom for eksperimentering, samtidig som gårdeieren har fått inntjening. LL-prosjekter har avdekket nye mulighetsrom og tenkemåter rundt økonomiske modeller og offentlig- privat samarbeid. Det er generert nye virksomheter og arbeidsfellesskap med fokus på delingsøkonomi og sambruk, og verdiskaping med kunst, kultur og design. Veien videre. DOGA får nå laget en veileder og en vandreutstilling basert på erfaringene og følgeforskningen i LL-prosjektet. De tre pilotkommunene har alle konkrete planer om videre arbeid basert på LL-metoden, men med ganske ulike vinklinger og innhold. Prosjektet har vist at det er mange ulike måter å arbeide med og samarbeide om tematikken knyttet til å skape mer levende bysentrum. To år er kort tid med tanke på så mye nyskapende som har funnet sted. To år er samtidig kort tid for å prøve ut nye grep og strategier, arbeidsformer og innholdseksperimentering. I et arbeidsverksted med en rekke lokale og nasjonale aktører ble det tydelig at det er behov for og ønsker om et større nasjonalt program som kan utformes på grunnlag av de vellykkede erfaringene i LL og som flere kan delta i. Det er viktig nå å videreutvikle LL-metodene og blant annet foreta systematisk utvikling av økonomiske modeller, nyansere strategier for sentrumsutvikling avhengig av størrelse og ulike rammebetingelser og få mer kunnskap om innbyggeres preferanser og ønsker som by(for)brukere.