| dc.description.abstract | I denne kasusstudien har jeg undersøkt hvordan elever på 6. trinn tolker ikonotekst i en utfordrende bildebok. Boken jeg har valgt å jobbe med er Dette snakker man bare med kaniner om (Höglund, 2015). Oppgavens problemstilling som følger: Hvordan kan elever på 6. trinn arbeide med tema utenforskap i bildeboken Dette snakker man bare med kaniner om (Höglund, 2015)? For å svare på problemstillingen har jeg utviklet to forskningsspørsmål: 1. Hvordan fremstilles tema utenforskap i bildeboken Dette snakker man bare med kaniner om (Höglund, 2015)? 2. Hvilke refleksjoner gjør elever på 6. trinn seg under arbeidet med tema utenforskap i denne bildeboken, og hvordan kommer disse til uttrykk gjennom litterære samtaler og elevlogger? For å svare på disse spørsmålene har jeg analysert bildeboken og foretatt kvalitativ analyse av litterære klasseromssamtaler, elevlogger og feltnotater fra min deltakende observasjon. Jeg har gjennomført prosjektet på skolen der jeg er fast ansatt. Bildebokanalysen viser at både verbal- og visuelltekst spiller en viktig rolle i fremstillingen av utenforskap. Ikonoteksten er rik og kompleks og krever en aktiv leser for å danne forståelse av narrativet. Hovedkarakteren er en trettenåring som blir tegnet som et menneske med en hvit kanindrakt på. Allerede denne utseendemessige fremstillingen av hovedkarakteren kan skape distanse i forhold til andre mennesker. Den myke pelsen og den vare holdningen er med på å understreke hovedkarakterens sårbarhet og usikkerhet. Historien er fortalt fra en førstepersonsvinkel, noe som understreker hvordan hovedpersonen føler seg i forhold til andre hen møter. Gjennom tenåringens tanker får leseren vite at hen er introvert og har vært sensitiv for lyder allerede fra fødselen av. Selv om hovedpersonen føler seg annerledes, ønsker hen likevel å være en del av fellesskapet og finne noen som likner på hen. Analysen av det empiriske materialet viste at elevene trengte mer tid til å lære hvordan de kunne tolke utfordrende bildebøker. Når de først hadde fanget opp analytiske verktøy, kom det fram mange spennende refleksjoner om hvilken betydning fargene og bildenes komposisjon hadde for å danne deres forståelse av narrasjonen. De oppdaget også at detaljer på bildene kunne ha en symbolsk betydning. Det indikerer at arbeidet med tolking av bildebøker kan gjøre elevene oppmerksomme på virkemidler i bildebøker og dermed bidra til å øke deres tolkningskompetanse. Disse funnene fikk jeg bekreftet gjennom elevloggene. Et annet interessant funn var i gruppen der den ene eleven hadde dysleksi. Gruppen fikk arbeide med den fysiske versjonen av boken, mens andre hadde kun digital. Informantene i denne gruppen brukte boken mer aktivt. De bladde mer mellom oppslagene for å sammenligne eller finne informasjon og viste ellers større utholdenhet i diskusjonsarbeidet. Den aktuelle eleven ga uttrykk for at det var lettere å jobbe med en bok som hadde lite tekst og mange bilder, samtidig som den tok opp et tema som eleven kunne relatere seg til. Dette kan indikere at en fysisk bildebok har flere kvaliteter som en digital bildebok ikke alltid kan erstatte. Oppgaven er en liten studie av en klasse, det vil derfor ikke være mulig å utlede noen generelle konklusjoner om i hvilken grad elevenes oppfatning av problematikken utenforskap blir påvirket av å jobbe med utfordrende bildebøker. Elevenes svar indikerer at arbeidet med denne boken kan øke elevenes tolkningskompetanse og emosjonell literacy, oppmuntre elever til å bli bedre kjent med de eksisterende sidene av seg selv og forsøke å utforske nye, og respektere mennesker som er ulike dem selv. For å konkludere vil videre forskning på det aktuelle området anbefales. Tema kan også utvides til et tverrfaglig prosjekt hvor flere fag, for eksempel engelsk, samfunnsfag og kunst og håndverk, kan bli aktuelle slik at det kan bidra til arbeidet med elevenes identitetsutvikling.
In this case study, I have investigated how students in the 6th grade interpret the iconotext in a challenging picture book. The book I have chosen for this project is Dette snakker man bare med kaniner om by Anna Höglund (2015). The problem of the thesis: How can pupils in the 6th grade work with the theme of outsiderness in Anna Höglund's picture book Dette snakker man bare med kaniner om? To shed light on the problem, two research questions have been developed: 1. How is the theme of outsiderness portrayed in Anna Höglund's picture book Dette snakker man bare med kaniner om (2015)? 2. What reflections do students in the 6th grade make while working on the theme of outsiderness in this picture book, and how are they expressed through literary conversations and students’ logg? To answer these questions, I have analysed the picturebook and carried out a qualitative analysis of literary classroom conversations, the student's written texts and field notes from my participant observation. I have completed the project at the school where I am a permanent employee. The picturebook analysis shows that both verbal and visual text play an important role in the portrayal of outsiderness. The iconotext is rich and complex and requires an active reader to form an understanding of the narrative. The main character is a thirteen-year-old who is drawn as a human wearing a white rabbit suit. Already, this appearance-based representation of the main character can create distance in relation to other people. The soft fur and the gentle attitude help to underline the main character's vulnerability and insecurity. The story is told from a first-person point of view, which emphasizes how the main character feels in relation to others they meet. Through the teenager's thoughts, the reader learns that the main character is an introvert and has been sensitive to sounds since birth. Although the main character feels different, they still want to be part of the community and find someone who looks like them. The analysis of the empirical material showed that the students needed more time to learn how to interpret challenging picturebooks. Once they had picked up analytical tools, many exciting reflections emerged about the significance of the colours and the composition of the images in forming students’ understanding of the narration. The informants also discovered that details in the pictures could have a symbolic meaning. This indicates that the work on interpreting picture books can make students aware of tools in picturebooks and thus contribute to increasing their interpretation skills. I was able to confirm these findings through the students’ written texts. Another interesting finding was in the group where one student had dyslexia. The group got to work with the physical version of the book, while others only had the digital version. The informants in this group used the book more actively. They browsed more between the pages to compare or find information and otherwise showed greater persistence in the discussion work. That particular student expressed that it was easier to work with a book that had little text and many pictures, while at the same time addressing a topic that the student could relate to. This may indicate that physical picture books have more attributes which a digital picture book cannot replace. The assignment is a small study of a class, so it will not be possible to derive any general conclusions about the extent to which the pupils' perception of the problem of outsiderness is affected by working with challenging picture books. The students indicate that working with this book can increase students' interpretation skills and emotional literacy, encourage students to get to know the existing sides of themselves better and try to explore new ones, and respect people who are different from themselves. To conclude, further research in the area in question is recommended. The topic can also be expanded into an interdisciplinary project where several subjects, for example, English, Social studies and Arts and Crafts, could be relevant, so that it can contribute to the work on the development of students' identity. | en_US |
