Om umulig psykologisk løsrivelse: Elfriede Jelineks Pianolærerinnen og Psykoanalytisk objektrelasjonsteori

Abstract

Artikkelen drøfter hvordan psykologisk løsrivelse er fremstilt i Elfriede Jelineks roman Pianolærerinnen. Det utforskes hvordan det skiftende og til tider ubestemmelige forteller-perspektivet kan forstås i dialog med psykoanalytisk objektrelasjonsteori. Fortellingens motstridende stemmer og bruk av imperative, innskutte setninger drøftes som en fremstilling av en udifferensiert indre verden hvor selv og objektrepresentasjoner enda ikke er differensiert. Gjengivelse av tanker preger teksten, ofte som en erstatning for språkhandlinger. Artikkelen reflekterer over hvordan leseren inviteres inn i en oppløst selv-opplevelse hvor språket forstørrer smerten heller enn å romme eller forløse den. Både Pianolærerinnen og psykoanalytisk objektrelasjonsteori finner ord for erfaring som ellers ofte fremtrer og opererer utenfor språket.

The article discusses how psychological detachment is portrayed in Elfriede Jelinek’s The Piano Teacher. It is explored how the narrative shifts and undecidability in focalization can be understood in dialogue with psychoanalytic object relational theory. The contradictory voices and the imperative, inserted sentences are discussed as a portrayal of an undifferentiated inner world where self and object representations have not yet been differentiated. Reproduction of thoughts characterizes the text, often as a substitute for literary speech acts. The article reflects on how the reader is invited into a dissolved self-experience where language magnifies the pain rather than transforming or containing it. The Piano Teacher and psychoanalytic object relations theory both find words for experiences that often appear and operate outside of language.