Evidensbasert praksis - et veiskille i sosialt arbeid

Abstract

Blant forskere og praktikere har det de siste tiårene vært et økende søkelys på evidensbasert praksis (EBP) i sosialt arbeid. EBP vært gjenstand for omfattende kritikk, blant annet har forskere og sosialarbeidere hevdet at det tilhører positivistiske tradisjoner, og utgjør en trussel mot tradisjoner i sosialt arbeid. Dette har ført til forvirring, misfor- ståelser og barrierer for implementeringen av modellen. EBP har også vært gjenstand for nytolkninger i implemen- teringsøyemed. I denne artikkelen redegjør vi for to overordnede tolkninger av evidensbasert praksis: den kritiske vurderingstilnærmingen og retningslinjetilnærmingen. Den kritiske vurderingstilnærmingen forutsetter at sosialar- beidere skal kritisk vurdere best tilgjengelig forskningskunnskap og inkorporere denne kunnskapen med sin praksis- utøvelse, samtidig som de ivaretar klientenes verdier og preferanser. Tilhengere av retningslinjetilnærmingen mener at kritisk vurdering av forskning i hovedsak bør overlates til eksperter på området. I denne artikkelen redegjør vi for forståelser og fortolkninger av EBP-modellen, presenterer vitenskapsteoretisk kritikk av de to tilnærmingene og dis- kuterer hvilken innflytelse de kan ha på sosialt arbeids praksis.

Evidence-based practice (EBP) in social work has increasingly received attention from researchers and practitioners during the past decades. EBP has been subject to extensive criticism, such as the notion that is associated with posi- tivist traditions and is not compatible with traditional social work. These critiques have led to confusion, misunder- standings, and barriers towards implementing the concept. EBP has also been the subject of new interpretations for implementation purposes. In this article, an account is given of two overarching interpretations of EBP: the critical appraisal approach and the guideline approach. The critical appraisal approach argues that social workers must cri- tically assess the best available evidence and incorporate this knowledge into their clinical expertise and the clients’ values and preferences. Advocates of the guideline approach argue that critical appraisal of research should mainly be left to experts in the field. This study describes the various interpretations of the EBP approaches, scientific and theoretical criticism of the two approaches and discusses the influence they may have on social work practice.