| dc.description.abstract | Formål: Oppgaven har til hensikt å undersøke hvilke vurderingspraksiser og erfaringer kroppsøvingslærere har med tilpasset opplæring knyttet til elever med diagnosen ADHD i ungdomsskolen. Studien retter søkelys på hvilke måter lærer kan tilrettelegge undervisningen for elever som strever med konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet. Forskningsspørsmålene konkretiserer tilpasset opplæring i tre undergrupper: tilpasset innhold, undervisning og vurdering. Teori: Den teoretiske forankringen er delt inn i seks deler. Først belyses tidligere forskning på temaet. Deretter blir begrepet tilpasset opplæring og inkluderingsbegrepet redegjort for i hvert sitt kapittel. Videre blir kroppsøvingsfaget redegjort for. Her blir fagets egenart og danningsfunksjon fremstilt, samt fagets vurderingspraksis. Relasjonskompetanse er deretter et eget kapittel, da betydningen av relasjonelt arbeid er aktuelt i studien. Til slutt blir forskning om diagnosen ADHD redegjort, for å tydeliggjøre begrepene som står som hovedtemaer i denne studien. Metode: For å besvare studiens problemstilling er kvalitativ metode benyttet gjennom et intervjubasert design, ved bruk av semi-strukturerte dybdeintervjuer. Datamaterialet i studien er basert på empirisk dokumentasjon, og har et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapelig perspektiv. Utvalget i studien baserer seg på seks kroppsøvingslærere i ungdomsskolen. Resultater: Funnene i denne studien viser til at det først og fremst ikke kan tilpasses etter en diagnoseforståelse, men at det skal gjøres ved individuelle tilrettelegginger for elever med diagnosen ADHD, etter behov og forutsetninger. Studien viser til at det er lærerens ansvar å gjøre seg kjent med eleven, og personen bak diagnosen, for å forhindre kategorisering og stigmatisering av elever. Det fremkommer likevel noen perspektiver og måter informantene beskriver som betydningsfulle i møte med elever med diagnosen ADHD i kroppsøvingsfaget. Først og fremst peker de på at innholdet i kroppsøvingsfaget kan være berikende for elever med diagnosen ADHD, grunnet fagets egenart gjennom kroppslig dannelse og mulighetene for utvikling av sosial kompetanse. Det synliggjøres også at det kan ha motgående hensikt for de med diagnosen. Informantene beskriver også hvordan beskjeder bør formidles, hvordan disse elevene responderer på positiv forsterkning, og at den autoritative lederstilen er best egnet for elever med diagnosen ADHD. Deretter belyses hvilke arbeidsmåter og organisering som brukes i kroppsøvingsfaget for elever med diagnosen ADHD. Videre problematiseres kroppsøvingsfagets vurderingspraksis. Formativ vurdering beskriver informantene i studien på ulike måter, men at den summative vurderingen er knyttet til flere utfordringer omhandlende bruk av elevforutsetninger. Det blir så knyttet mot elever med diagnosen ADHD, og hvordan kroppsøvingslærer kan skille diagnoserelatert og kompetanserelatert atferd. Studien viser til noen sentrale funn som preger lærerens arbeid med tilpasset opplæring for elever med diagnosen ADHD i kroppsøvingsfaget. Den første er betydningen av læringsmiljøet, og hvordan det kan ha relevans for elevens åpenhet og aksept i gruppen. Deretter blir det tydelig at den autoritative lederstilen er best egnet for elever med diagnosen ADHD, men også hvor utslagsgivende relasjonelt arbeid er for disse elevene. Det siste sentrale funnet som er gjennomgående i studien, er betydningen av kroppsøvingslærerens kompetanse om diagnosen. Halvparten av informantene i studien omtaler at de ikke opplever at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om diagnosen ADHD, og at de derfor ikke opplever seg godt nok rustet for å ivareta elever med diagnosen. Det rettes i den forstand et kritisk blikk mot lærerutdanningene, og utfordringen ved at lærere blir for spesialiserte i fag, og dermed ikke får tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse gjennom lærerutdanningen.
Purpose: The purpose of this thesis is to examine what types of assessments are used and what experiences PE-teachers have, when it comes to adapted education for pupils diagnosed with ADHD in secondary school. The thesis focuses on the ways in which teachers can adapt teaching for pupils who struggle with concentration, hyperactivity and lack of impulse control. The research questions categorize adapted education into three subcategories: adapted curriculum, teaching, and assessment. Theoretical framework: The theoretical framework consists of six parts. Firstly, former research on the subject is presented. Secondly, the concept of adaptive and inclusive education is explained. Further, the subject of physical education is described. Here the defining aspects, the role of formative education, and the types of assessments in physical education are explained. Relational competence will be discussed in a separate chapter since the significance of relational competence is relevant to this thesis. Finally, research on the ADHD diagnosis will be presented to make clear the central terms of this thesis. Methods: The study uses a qualitative method to answer the research questions through the use of semi-structured in-depth interviews. The data is based on empirical documentation and has a phenomenological and hermeneutic perspective. The subjects used in this study are six PE- teachers working in secondary school. Results: The results in this thesis show that adapted education cannot be based on the ADHD diagnosis, but must be based on the pupils’ individual needs and prerequisites. The study shows that teachers should acquire knowledge about the individual pupil to prevent categorization and stigmatization of pupils diagnosed with ADHD. Nevertheless, some findings, perspectives and tendencies are described by the PE teachers as significant when adapting the education for pupils diagnosed with ADHD. First and foremost, the teachers illustrate that the curriculum for physical education can in itself be beneficial for these pupils, due to the subjects´ focus on movement, and development of social competence. It is also clear that the curriculum can have the opposite effect on pupils diagnosed with ADHD, due to its explorative nature. The PE-teachers also describe how pupils diagnosed with ADHD are depended on predictability, and how they respond to positive reinforcement, and that an authoritative leadership style as the best suited for pupils diagnosed with ADHD. Furthermore, methods of organizing and the importance of communication methods are presented. Thereafter, the assessment practices in PE are problematized. Formative assessment methods are then described by the PE-teachers, while many consider summative assessment as challenging. The PE-teachers express that they have difficulties distinguishing between diagnosis and competence-related behavior when making a summative assessment. The thesis also presents a couple of key findings that influence PE-teachers’ practicing adapted education for pupils diagnosed with ADHD. Firstly, the importance of how acceptance for pupils diagnosed with ADHD is influenced by the learning environment. Secondly, a major finding in this study is that the relational work with these pupils can be critical in every aspect of adaptive education. The last key finding shows the importance of teachers being knowledgeable about the ADHD-diagnosis. However, half of the PE-teachers do not feel equipped or prepared to handle these students. A critical view on how the teaching education is constructed is then presented. It emphasizes the challenge of teachers becoming only specialized in their academic subjects, rather than acquiring knowledge regarding special pedagogy. | en_US |
