| dc.description.abstract | Problemstilling: Hvilke faktorer mener lærere er hemmende og fremmende i arbeidet med tilpasset opplæring for elever med tegnspråk i videregående skole? Formål og bakgrunn: Opplæringsrettighetene i og på tegnspråk, for elever med tegnspråk, reguleres av flere lovbestemmelser. Både dagens opplæringslov (Opplæringslova, 1998), språkloven (Språklova, 2022), tolkeloven (Tolkeloven, 2022) og lov om likestilling og diskriminering (Likestillings- og diskrimineringsloven, 2018) bidrar til å beskytte og fremme disse elevenes rett til å delta i, og ha tilgang til, undervisningen i den norske skolen. På tross av dette er det slik at elever med nedsatt hørsel sliter mer når det gjelder både læringsutbytte og det sosiale i dagens skole (FoU, 2021, s. 13). For å bedre forstå situasjonen for elever med tegnspråk og hvordan deres opplæringsrettigheter blir ivaretatt er det vesentlig å danne seg et bilde av hvilke faktorer som påvirker lærerens arbeid med tilpasset opplæring med tanke på planlegging og gjennomføring av opplæringen for denne elevgruppen. Metode og materiale: I dette prosjektet har jeg intervjuet tre lærere om hvordan de planlegger og gjennomfører opplæring for elever med tegnspråk i videregående skole. Data består av transkripsjonene fra disse intervjuene. Materialet er analysert med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. Funn og konklusjon: Det er mange faktorer som kan bidra til å hemme eller fremme læreres arbeid med tilpasset opplæring for elever med tegnspråk. Mange av disse faktorene, særlig de lærerne opplever som hemmende, er faktorer de ikke selv rår over. Sentrale funn i mitt materiale er at det er behov for mer kompetanse om tilpasset opplæring for denne elevgruppen, med særlig fokus på denne gruppens særegne læreforutsetninger, i tillegg til en økt innsats for å forbedre kulturen for tilpasset opplæring på skolene i alle ledd, kanskje særlig hos skoleledelsen.
Research question: Which factors do teachers believe are inhibiting and promoting in the work with adapted education for students with sign language in upper secondary school? Purpose and background: The educational rights for students who use Sign Language are regulated by several legal rules. Both the current Education Act (Opplæringslova, 1998), the Language Act (Språklova, 2022), the Interpreter Act (Tolkeloven, 2022), and the Equality and Discrimination Act (Likestillings- og diskrimineringsloven, 2018), contribute to protect and promote these students’ rights to participate in, and have access to, the education in Norwegian schools. In despite of this, hearing impaired students struggle more when it comes to both learning outcomes and the social aspects of today’s schooling (FoU, 2021, s. 13). In order to better understand the situation for students with Sign Language and how their educational rights are safeguarded, it is essential to form a picture of which factors influence the teacher’s work with regards to adapted education when it comes to planning and carrying out the education for this group of students. Method and data sample: In this project, I have interviewed three teachers about how they plan and carry out education for students with Sign Language in upper secondary school. Data consists of the transcriptions from these interviews. The material has been analysed based on the didactic relational model. Findings and conclusion: There are many factors that can contribute to inhibiting or promoting teachers’ work with adapted education for students with Sign Language. Many of these factors, especially those that the teachers experience as inhibiting, are factors that they themselves have no control over. Central findings in my data are that there is a need for more expertise on adapted education for this group of students, with a particular focus on this group’s special learning requirements, in addition to an increased effort to improve the culture of adapted education in schools at all levels, perhaps especially with the school management. | en_US |
