| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven er temaet allmenndanning i kroppsøving. Formålet er å undersøke hvordan kroppsøvingslærere på videregående skole legger til rette for allmenndanning i sin undervisning. Grunnlaget for funnene i studien er basert på de fem informantenes erfaringer og meninger rundt dannelsesperspektivet i kroppsøving. Kroppsøvingsfaget har dype røtter, og formålet ved faget har vært i endring siden det først ble et fag i det norske skoleverket (Sæle, 2017b). Faget har de siste årene blitt kritisert for å ha et uklart legitimeringsgrunnlag, med fokus på høyt aktivitetsnivå ovenfor faget som et læring- og dannelsesfag. For å styrke fagets posisjon er det derfor sentralt å tydeliggjøre hva fagets formål og funksjon er (Ommundsen, 2013). I læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 (LK20) er dannelsesperspektivet en viktig del av skolens overordnede mål, og kroppsøvingsfaget er endel av den felles danning og identitetsskapingen i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dannelsesperspektivet skal derfor bidra til å gi undervisningen i kroppsøvingsfaget en mening og retning (Engebretsen, 2021). Det teoretiske rammeverket for denne oppgaven er delt inn i tre deler. Her blir dannelsesbegrepets historiske bakgrunn, kategorial danning og allmenndanning lagt frem. Videre blir sentrale grunnbestemmelser i Klafki (2021) sin teori om allmenndanning trukket frem, samt hvordan bestemmelsene kan komme til syne i skolen og spesielt i kroppsøvingsfaget. Studien tar for seg et dannelsesteorietisk perspektiv med utgangspunkt i Wolfgang Klafki, da hans dannelsesteori har hatt stor påvirkning på sin samtid (Engebretsen, 2021). Klafki (2021) hever at skolen skal gi elevene mulighet til å opparbeide seg erfaringsrikdom og et godt kunnskapsgrunnlag innenfor et allsidig felt. Hans dannelsesperspektiv har hatt stor betydning for blant annet kroppsøvingsfagets plass i skolen, da han fremhever betydningen kroppen har for elevenes dannelsesprosess (Engebretsen, 2021, s. 139). I studien er det benyttet kvalitative metoder for å undersøke lærernes opplevelser og erfaringer. Dette kommer til utrykk gjennom et semistrukturert forskningsintervju, der fem informanter ble intervjuet individuelt. Informantene i studien bestod av mannlige og kvinnelige lærere, samt en variasjon knyttet til arbeidserfaring og arbeidssted. Resultatene har blitt diskutert opp mot tidligere forskning på det overordnende temaet, samt mot studiens teoretiske rammeverk. Resultatene i studien viser det til at kroppsøvingslærerne er positive til kroppsøving som et allmenndannende fag, men har noe ulike tanker og refleksjoner rundt hvordan det bør legges til rette for dannelsesperspektiver i undervisningen. Resultatene viser derimot til at samtlige trekker allmenndanning opp mot elevenes holdninger i faget, og dermed solidaritetsbegrepet. Sentrale funn er at av kroppsøvingslærerne arbeider med evnene til selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet i sin undervisning. Selvbestemmelse og medbestemmelse kommer til syne gjennom medvirkning, refleksjoner og kroppslige erfaringer i undervisningen. Resultatene tyder videre på at kroppsøvingslærerne legger til rette for solidaritet ved å fremme et fokus på samarbeid, respekt og ulike forutsetninger i faget. Resultatene, i denne studien, viser til at kroppsøvingslærernes legger til rette for noen sentrale aspekter i dannelsesperspektivet i sin undervisning. Et sentralt funn er at kroppsøvingslærerne uttalelser gjenspeiler noen sentrale dannelsesaspekter i Læreplanverket (LK20) og i Klafki (2021) sin teori om allmenndanning.
In this master's thesis, the topic is “Bildung” in physical education. The purpose is to investigate how physical education teachers in High School facilitate for “Bildung” in their education. The basis for the findings in the study is based on the five informants’ experiences and opinions about the perspective of “Bildung” in physical education. The subject of physical education has deep roots, and the purpose of the subject has been in changing since it first became a subject in the Norwegian school system (Sæle, 2017b). In recent years, the
subject has been criticized for having an unclear legitimation basis, with a focus on a high level of activity above the subject as a learning and “Bildung” subject. In order to strengthen the subject's position, it is therefore central to clarify what the subject's purpose and function are (Ommundsen, 2013). In the curriculum for the knowledge pledge (LK20), the “Bildung” perspective is an important part of the school's overall goals, and the physical education subject is part of the joint “Bildung” and identity creation in society (Kunnskapsdepartementet, 2017). The perspective of “Bildung” should therefore contribute to giving teaching a meaning and direction (Engebretsen, 2021). The theoretical framework for the thesis is divided into three parts. Here, the historical background of the term of “Bildung”, categorical “Bildung” and the theory of “Bildung”, is presented. Furthermore, central basic provisions in Klafkis (2021) theory of “Bildung” are highlighted, as well as how the provisions can be seen in school and especially in the physical education subject. The study deals with an “Bildung” perspective based on Wolfgang Klafki, as his theory has had a great influence on his contemporaries (Engebretsen, 2021). Klafki (2021) claims that the school should give students the opportunity to build up a wealth of experience and a good knowledge base within a versatile field. His “Bildung” perspective has had great significance for, among other things, the place of the physical education subject in schools, as he emphasizes the importance of the body for the pupils' process of “Bildung” (Engebretsen, 2021, p.139). Qualitative methods have been used in the study to examine the teachers' experiences. This is expressed through a semi-structured research interview, where five informants were interviewed individually. The informants in the study consisted of male and female teachers, as well as a variation related to work experience and workplace. The results have been discussed against previous research on the overall theme, as well as against the study's theoretical framework. The results of the study show that the physical education teachers are positive about physical education as a “Bildung” subject but have somewhat different views and reflections on how they facilitate for “Bildung” perspectives in their education. The results, on the other hand, show that all of them draw general education up against the students' attitudes in the subject, and thus the concept of solidarity. Key findings are that all of the physical education teachers work with the skills of self-determination, co-determination and solidarity in their teaching. Self-determination and co-determination come into view through participation, reflections and bodily experiences in teaching. The results indicate that physical education teachers facilitate solidarity by promoting a focus on cooperation, respect and different assumptions in the subject. The results, in this study, show that physical education teachers facilitate some key aspects of the “Bildung” perspective in their teaching. A key finding is that the physical education teachers' statements reflect some key aspects in the Curriculum (LK20) and in Klafki's (2021) theory of “Bildung”. | en_US |
