| dc.description.abstract | Et stadig økende krav til lærernes profesjonsorienterte læringsfellesskap pålegger lærerne å reflektere over og utvikle praksis. Både overordnet del i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) (Kunnskapsdepartementet, 2017) og Lærerprofesjonens etiske plattform (Utdanningsforbundet, 2012), krever refleksjon som fordrer at lærerne i fellesskap reflekterer over verdivalg og etiske vurdering som bakgrunn for sitt virke. Dette er refleksjon som sammenfaller med det høyeste nivået (P3) i Lauvås og Handals (2014) praktiske yrkesteori (PYT), som er en tredelt modell av lærernes praksis og deres begrunnelser for handling. Undersøkelser viser at norske lærere ikke reflekterer på dette nivået, men er heller sentrert rundt det organisatoriske i skolehverdagen (Handal, 1991; Solstad, 2013). Lesson Study er en japansk-inspirert utviklingsmetode, som har blitt hevdet å skulle fremme refleksjon (Lawrence & Chong, 2010; Olsen & Wølner, 2017), og å være en arena hvor lærerne kritisk gjennomgår og forbedrer praksis (Elevebakk & Paaske, 2019; Munthe et al., 2015). Denne studien har som siktemål å undersøke følgende problemstilling: Hvordan påvirker Lesson Study refleksjonsnivået til en gruppe ungdomsskolelærere? Studien er en casestudie, som i løpet av en periode på i underkant av åtte måneder undersøkte refleksjonsnivået til en gruppe ungdomsskolelærere som gjennomførte Lesson Study. Før og etter gjennomføringen av Lesson Study, svarte lærerne på en spørreundersøkelse, deres samtaler under arbeidet med Lesson Study ble undersøkt ved hjelp av videoobservasjon, samt at gruppenes presentasjoner av Lesson Study-arbeidet ble observert. Studien viser at Lesson Study ikke nødvendigvis fører til økt refleksjonsnivå hos lærerne. Selv om det kan late til at utviklingsmetoden har potensiale til å være en arena for kritisk refleksjon, kan den også bli brukt til pedagogisk innavl, ved å ukritisk bekrefte eksisterende praksis. | en_US |
