| dc.description.abstract | Med ambisjonen om at helhetlig seksualitetsundervisning også kommer til uttrykk i KRLE-fagets læreplan for 8-10 trinn, er målet med denne oppgaven å undersøke hvordan et utvalg lærere beskriver sine erfaringer med å undervise om kjønn og seksualitet i KRLE. Med utgangspunkt i innføringen av et nytt kompetansemål som foreskriver kunnskap om ulike syn på kjønn og seksualitet, drøfter jeg lærernes forutsetninger og erfaringer knyttet til denne undervisningen. Oppgavens datagrunnlag består av åtte kvalitative semistrukturerte intervju med KRLE-lærere fra ulike ungdomsskoler. Det innsamlede datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i tematisk innholdsanalyse. I tillegg til å drøfte datamaterialet i lys av tidligere forskning, læreplanens føringer og nye læremidler, vil også sentrale teoretiske perspektiver inkludere Goodlads (1979) læreplannivåer, Jacksons (1997) fortolkende tilnærming, Kumashiros (2006) antidiskriminerende undervisning, Røthings (2019) ubehagets pedagogikk og Svendsens (2022) kjærlighetens pedagogikk. Studiens resultater viser at lærerne beskriver en interesse og engasjement til undervisning om kjønn og seksualitet i KRLE, men at undervisning om ulike syn på kjønn og seksualitet kan oppleves som utfordrende knyttet til uklare retningslinjer, ulike forutsetninger i lys av ressurser og kompetanse, samt utfordringer og ubehag knyttet til elevsammensetninger og elevreaksjoner. Det kommer frem at lærerne har ulike forståelser av det nye kompetansemålet, og dermed ulike tilnærminger til undervisningen. Mens noen opplever at kompetansemålet ikke medfører noe endring, og at deres kompetanse derfor er tilstrekkelig, opplever andre at målet utfordrer deres kompetanse, både i form av faglig kunnskap og metodikk. På tross av ulike forståelser beskriver alle lærerne utfordringer og ubehag knyttet til at undervisning om ulike syn kan føre til ubehagelige undervisningssituasjoner knyttet til meningsmangfold, uenighet, «ansvarsbyrder», og diskriminerende ytringer. Men der samtlige beskriver unngåelse og tilpasninger som følge av dette, uttrykker et fåtall lærere mulighetene som finnes om man bruker ubehaget konstruktivt. Resultatene tyder derfor på at tydeligere retningslinjer, kompetanseheving og tilgang til tilstrekkelige ressurser, samt tilnærminger med utgangspunkt i å utvikle kritisk mangfoldskompetanse (Røthing, 2020), mulig vil styrke lærerne i hvordan de kan undervisning om, og håndtere, ulike syn på kjønn og seksualitet.
With the aim of incorporating comprehensive sexuality education (CSE) into the Religious Education (KRLE) curriculum for grades 8-10, the goal of this study is to examine how a group of teachers describe their experiences of teaching about gender and sexuality in KRLE. Based on the employment of a new competence aim that advocates knowledge about different perspectives on gender and sexuality, I discuss the teachers' prerequisites and experiences based on this teaching. The data consists of eight qualitative semi-structured interviews with KRLE teachers from different lower secondary schools. To analyze the data, thematic analysis was employed. In addition to discussing the data with previous research, curriculum guidelines, and new teaching resources, key theoretical perspectives will include Goodlad's (1979) curriculum levels, Jackson's (1997) interpretive approach, Kumashiro's (2006) anti-oppressive education, Røthing's (2019) pedagogy of discomfort, and Svendsen's (2022) pedagogy of love. The findings reveal that although the teachers describe having an interest and dedication to teaching about gender and sexuality, addressing diverse perspectives on gender and sexuality can be challenging due to unclear guidelines, different prerequisites in terms of resources and competence, as well as challenges and discomfort related to student compositions and student reactions. The study shows that the teachers have different understandings of the new competence aim and, consequently, different teaching approaches. While some perceive that the competence does not bring about any changes, and therefore consider their competence to be sufficient, others experience that it challenges their competence, both in terms of subject knowledge and methodology. Despite different understandings, all teachers describe challenges and discomfort with teaching about different perspectives, as it can lead to uncomfortable teaching situations involving diverse opinions, disagreements, “burdens of responsibility”, and discriminatory expressions. However, while some teachers describe avoidance and adaptations resulting from these challenges, a few teachers express the possibilities that exist if one uses discomfort constructively. Therefore, the results suggest that clearer guidelines, competence development, access to adequate resources, and approaches based on the development of critical diversity competence (Røthing, 2020) could potentially empower teachers in teaching about and handling different perspectives on gender and sexuality. | en_US |
