| dc.description.abstract | Kroppsøvingsfagets popularitet har blitt undersøkt og diskutert i en rekke vitenskapelige publikasjoner. Den eksisterende litteraturen viser tydelige motsigelser når det gjelder elever sin trivsel i faget. På bakgrunn av uoverensstemmelsene i tidligere forskning, et tydelig kunnskapshull innenfor norsk forskning om motivasjon blant mellomtrinnselever (5.-7. klasse), samt min egen interesse, ble følgende problemstilling utviklet: Hvordan kan man som lærer motivere elever i mellomtrinnene som misliker faget kroppsøving? Prosjektets datainnsamling er basert på en kombinasjon av to kvalitative metoder. Seks kroppsøvingslærere, som underviste ved mellomtrinnene i barneskolen, ble valgt ut til å delta i studien. Deltakerne ble observert gjennom to kroppsøvingstimer, og deretter intervjuet gjennom et semi-strukturert intervju. Observasjonene skulle fungere både som kontekst for intervjuene, i tillegg til en kilde til ytterligere nyttig data. Det teoretiske perspektivet brukt i prosjektet er selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985). Selvbestemmelsesteorien ble tidlig identifisert som en fruktbar tilnærming for å undersøke motivering av elever i kroppsøvingsfaget. Dette ble tydelig gjennom et tidligere utført litteraturstudium i masterstudiets forløp. Jeg var derimot også åpen og mottakelig for resultater og funn som pekte i alternative retninger. Datamaterialet, som ble produsert gjennom tolv observasjoner og seks intervjuer, ble analysert ved bruk av en tematisk analyse, slik som beskrevet av Braun og Clarke (2006). Prosjektets funn fremhever selvbestemmelsesteoriens grunnleggende psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet som sentrale i lærernes arbeid med å motivere elever som misliker kroppsøvingsfaget. Av disse ble mestringsopplevelser, tilhørighet og trygghet hos elevene fremhevet som spesielt viktige av prosjektets deltakere. Videre, ble også bruken av tilpasning og variasjon i undervisningen vektlagt som nyttige elementer for å motvirke motivasjonstap hos elevene. Et kjennskap til elevene ble trukket frem som en nødvendig forutsetning for utviklingen av gode lærer-elev-relasjoner, samt en fordel i økt kunnskap om hvilke elever som trenger å motiveres, i tillegg til hvilke motivasjonsstrategier som kan brukes for de aktuelle elevene. Kjennskap til eleven ble ansett å ha en indirekte sammenheng med økt motivasjon hos eleven, ettersom selve kjennskapen til eleven ikke førte direkte til motivasjon, mens konsekvensene av det kunne det.
The popularity of physical education (PE) as a Norwegian school subject is examined and discussed in a number of scientific publications. The existing literature, however, shows clear contradictions regarding pupils’ well-being in the subject. Based on the inconsistencies in previous studies, a clear knowledge gap in Norwegian studies on motivation amongst 5th-7th grade pupils, as well as my personal interest, the following research question was developed: How can teachers motivate pupils between the 5th and 7th grade who dislike the subject physical education? The projects data collection is based on a combination of two qualitative methods. Six PE-teachers, who taught the subject between the 5th and the 7th grade, were selected as participants in the study. The participants were observed during two PE-lessons, and later interviewed through a semi-structured interview. The observations were meant to serve both as context for the interviews, as well as a source to additional useful data. The theoretical perspective used in the project is self-determination theory (Deci & Ryan, 1985). Self-determination theory was early on found to be a fruitful approach to examine the pupil motivation in PE. This became evident through a previously completed literature review during the master’s program. I was, however, open and receptive to results and findings that pointed in alternative directions. The data material, which was produced through twelve observations and six interviews, was analyzed using a thematic analysis, as described by Braun and Clarke (2006). The project’s findings highlight self-determination theory’s innate psychological needs of autonomy, competence and relatedness as central to the teachers’ motivational work with pupils who dislike PE. Among these, the experience of mastery, a sense of belonging, and a feeling of safety for the pupils were pointed out as particularly important by the study’s participants. The use of adjustments and variation in the lessons were also emphasized as useful to counter pupils’ loss of motivation. Teachers’ familiarity with their pupils was also highlighted as a necessary requirement for developing healthy pupil-teacher-relationships. It was also found to be an advantage in gaining increased knowledge about which pupils needed to be motivated, as well as knowledge of which motivational strategies to employ for the respective pupils. Familiarity with the pupils was considered to have an indirect connection to increased pupil motivation, as the familiarity of the pupils itself did not lead directly to motivation, while the consequences, however, could. | en_US |
