| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven blir det utforsket hvordan danningsbegrepet er blitt fremstilt i norske styringsdokumenter mellom 1939-2020, og hvordan det blir forstått av fire kroppsøvingslærere. For gjennomføringen av dette, kombinerer studien dokumentanalyse og forskningsintervjuer som metoder for datainnsamling. Gjennom en dokumentanalyse blir relevante styringsdokumenter, som læreplaner og nasjonale retningslinjer og del- og helutredningen til Ludvigsen-utvalget nøye gjennomgått og analysert. Fokus ligger spesielt på hvordan danningsbegrepet blir omtalt og definert i disse dokumentene. Resultatene av dokumentanalysen viser at den historiske fremstillingen av danningsbegrepet i kroppsøving har vært omfattende og bred, og at det er mangfoldige perspektiver og aspekter knyttet til begrepet også i disse dokumentene. Videre blir det gjennomført forskningsintervjuer med lærere i kroppsøving for å utforske deres forståelse av danningsbegrepet og hvordan de implementerer det i sin undervisning. Intervjuene avslører at lærerne opplever danningsbegrepet som et stort begrep med ulikt innhold, og at de har ulike tolkninger av hva det betyr i praksis. Studien tar sikte på å undersøke undervisningspraksisen til lærere i kroppsøving ved å anvende Klafkis (2001) grunnbestemmelser: ‘selvbestemmelse’, ‘medbestemmelse’ og ‘solidaritet’. Disse grunnbestemmelsene er valgt som analytiske rammer fordi de er sentrale i kategorial danningsteori. Funn i studien peker på at det er en generell oppfatning at danningsbegrepet i dagens kroppsøving er svært omfattende og at det kan være utfordrende å definere klare rammer for forståelsen av det. Samlet sett tyder funnene på at den historiske fremstillingen av danningsbegrepet i kroppsøving har ført til en mangfoldig forståelse og skisserer et behov for tydeliggjøring av rammer og perspektiver rundt fenomenet. Avslutningsvis kan jeg si resultatene har en hensikt til være nyttige for utvikling av fremtidige læreplaner og pedagogiske retningslinjer i kroppsøving, til støtte av en tydeligere forståelse av danningsbegrepet.
In this master thesis, I explore how the representation of the concept of ‘Bildung’ is contrasted through Norwegian national policy documents, and today is understood by four physical education teachers. To achieve this, the study combines document analysis and research interviews as methods of data collection. Through the document analysis, relevant policy documents such as curriculum guidelines, national directives, and the partial and full reports from the Ludvigsen Committee are carefully reviewed and analysed. The focus is particularly on how the concept of formation is addressed and defined in these documents. The results of the document analysis reveal that the historical representation of the concept of bildung in physical education has been extensive and broad. It has been extensive and broad with diverse perspectives and aspects associated with the concept, as evident in the documents as well. Furthermore, research interviews are conducted with physical education teachers to explore their understanding of the concept of 'Bildung’ and how they implement it in their classes. The interviews reveal that teachers perceive the concept of bildung as expansive, encompassing various meanings, and that they have different interpretations of its practical implications. The study aims to investigate the instructional practices of physical education teachers by employing Klafki's (2001) basic determinations of ‘self-determination’, ‘co-determination’, and ‘solidarity’. These determinations are chosen as analytical frameworks because they are central to the categorical bildung theory. The findings of the study indicate a general perception among the participants that the bildung in contemporary physical education is vast. In addition is the finding of the study indicating that defining clear boundaries for understanding the concept can be challenging. Overall, the results suggest that the historical representation of bildung in physical education has led to diverse understandings and highlights the need for clarification of frameworks and perspectives surrounding the phenomenon. The results aim to provide useful insights for the development of future curricula and educational guidelines in physical education to support a clearer understanding of the concept of Bildung theories in school. | en_US |
