| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av et undervisningsopplegg som er laget for å fremme naturvitenskapelige literacykompetanse. Det er et utforskende undervisningsopplegg inspirert av storyline som metode og er ment som et eksempel på hvordan en historie kan brukes som kontekst også innen naturfag. I undervisningen, som er gjennomført på ungdomsskoletrinnet, møter elevene det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling satt inn i en fiktiv historie om utviklingen i elevenes egen hjemkommune. Hovedutfordringen elevene får er valg av energikilde kommunen skal basere strømforbruket sitt på, et utfordrende valg å ta når historien bidrar med flere hensyn de må forholde seg til. I forbindelse med dette undervisningsopplegget er det undersøkt to forskningsspørsmål. Det første handler om hvordan undervisningsopplegget legger til rette for læring av kompetanser som er knyttet til naturvitenskapelig literacy. Det andre forskningsspørsmålet tar for seg elevenes opplevelse av undervisningen. Storyline som undervisningsmetode er kjent for å engasjere og motivere elevene og det viser dette undervisningsopplegget seg å være et godt eksempel på. Naturvitenskapelig literacy er et omfattende begrep. Det kan sies å innebære kunnskap og ferdigheter som lar en forstå, skape og kommunisere, hvor hensikten er å kunne forstå og delta i samfunnsdebattene. Dette kan tolkes synonymt med naturfag som allmenndannelse. Det er naturlignok ikke mulig å inkludere alt dette i ett enkelt undervisningsopplegg. Elevene som deltok i dette prosjektet fikk øving i å vise refleksjon og forholde seg kritiske, samtidig som de fikk erfaring i selvstendig arbeid med tekst og argumentasjon. Fagkunnskap er også en del av literacybegrepet, her er det kunnskap innen energikilder elevene utforsker. Det kommer frem av denne studien at vurdering av disse kompetansene er utfordrende. Det er derfor drøftet utfordringer og potensiale basert på dette undervisningsopplegget, men denne oppgaven er langt unna å utforske dette tilstrekkelig. Denne studien har også vist at å jobbe tverrfaglig og å bruke en historie som kontekst for læringen, kan være svært fordelaktig for å nå målene i fagfornyelsen.
This master's thesis is a qualitative study of a teaching plan designed to promote skills within science literacy. The teaching plan is made up by inquiry based educational activities inspired by storyline as a teaching method and is intended as an example of how a story can be used as context in science education. In the teaching, which is carried out at secondary school level, the pupils encounter the interdisciplinary topic of sustainable development set in a fictional story about the development in the pupils’ own home municipality. The main challenge the students face is choosing the energy source the municipality will base its electricity consumption on, a difficult choice to make when the history contributes with several aspects they must take in consideration. In connection with this teaching plan, two research questions have been explored. The first is about how the teaching program facilitates the learning of competences connected to scientific literacy. The second research question deals with the students’ experience of the teaching method. Storyline as a teaching method is known to engage and motivate students, and this teaching method proves to be a good example of that. Scientific literacy is a broad term. It can be said to involve knowledge and skills that allow one to understand, create and communicate, where the purpose is to be able to understand and participate in social debates. The students who took part in this project were given practice in reflecting and being critical, while at the same time they gained experience in independent work with text and argumentation. Subject knowledge is also a part of science literacy, here it is knowledge within energy sources that the students explore. It emerges from this study that assessment of skills linked to science literacy is challenging. Challenges and potential based on this teaching plan have therefore been discussed, but this thesis is far from exploring this sufficiently. | en_US |
