| dc.description.abstract | Det er store individuelle forskjeller i leseferdighet mellom elever i samme klasse, og også i hvordan lærere og spesialpedagoger jobber med å øke elevers lesehastighet. Denne undersøkelsen vil fokusere på elevers lesehastighet, en sentral delferdighet innen lesing. Studiens overordnede mål var å undersøke hvordan lærer og spesialpedagog jobber sammen for å utarbeide tiltak rettet mot elever som scorer lavt på lesehastighet. Dette innebærer å undersøke hvilke kartleggingsverktøy som tas i bruk, forskjeller innen systemarbeid, og hvordan fordelingen av ansvar og arbeidsoppgaver foregår mellom lærer og spesialpedagog. Målet var å undersøke om disse faktorene påvirker tiltakene som iverksettes for å øke lesehastigheten, og i hvilken grad disse tiltakene skjer i et klasseromfellesskap. Undersøkelsen er basert på tre kvalitative semistrukturerte fokusgruppeintervjuer, hvor hver fokusgruppe tilhører ulike skoler. Alle fokusgruppene består av en lærer og en spesialpedagog som jobber på 5.-7.trinn. Fokusgruppeintervjuene er tolket gjennom bruk av en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Den teoretiske delen av masteroppgaven beskriver leseferdighetens kompleksitet, hvordan lesehastighet blir målt, og hvorfor lesehastighet brukes som et isolert mål på elevers leseferdighet. Videre vil teoretiske perspektiver på systemarbeid mellom lærer og spesialpedagog beskrives. Det vil også forklares hvordan skolen samarbeider med eksterne instanser for å skape et system hvor strategisk veiledning skal hjelpe elever som leser sakte. Funn fra fokusgruppeintervjuene indikerer at valg av kartleggingsverktøy hovedsakelig er basert på hvilke verktøy den lokale skolen har brukt tidligere. Det er få indikasjoner som peker på en prosess hvor pedagogene (dvs. lærer og spesialpedagog) valgte kartleggingsverktøy basert på andre kriterier enn tidligere praksis. Fordelingen av ansvar og arbeidsoppgaver mellom lærer og spesialpedagog ser ut til å avhenge av grad av samarbeid, samt arbeidstid brukt sammen. I team hvor det er mindre tid til samarbeid, virker det å være et tydeligere og mer definert skille i ansvarsfordeling knyttet til hvilke arbeidsoppgaver læreren og spesialpedagogen har. Videre indikerer funnene at elever som leser sakte mottar mer undervisning utenfor klassefellesskapet når det er mindre samarbeid mellom pedagogene. Tidligere undersøkelser indikerer at elever som får undervisning i fellesskap med andre elever, har et større læringsutbytte sammenlignet med elever som undervises mer utenfor klassefellesskapet (Nordahl, et al., 2018). Pedagogenes uttalelser i fokusgruppeintervjuene tyder på at lærere og spesialpedagoger som bruker mer arbeidstid til samarbeid seg imellom, også har mer tid til å vurdere tiltak for elever som leser sakte, og på denne måten i større grad kan inkludere alle elever i ordinær undervisning i klasserommet. Oppsummert indikerer funnene fra fokusgruppeintervjuene at tiltak for å hjelpe elever som leser sakte, hovedsakelig avhenger av graden av systematisk samarbeid mellom lærer og spesialpedagog. Valg av kartleggingsverktøy, på den andre siden, ser ikke ut til å være en påvirkende faktor. Videre viser undersøkelsen at tett samarbeid med foresatte og eksterne pedagogiske instanser hjelper til å individualisere tiltakene rettet mot elever som leser sakte.
Children need to learn a great number of skills at school. One of these includes the complex ability of reading skills. The present study will focus on pupils reading speed, a central aspect of reading. There are large individual differences in reading skills between children within the same class, and also in how teachers work to increase their pupils reading speed. The overall aim was to assess how the teacher and the special education teacher work together to create interventions directed towards slow readers. This includes assessing which assessment tools are being used, differences in system based work, and differences in the division of responsibilities between the teacher and the special education teacher. The goal was to assess whether these differences affect which type of interventions that is implemented, including the amount of ordinary classroom education versus teaching outside the classroom. The present study is based on three qualitative semi-structured focus group interviews, with each focus group being from different schools. All focus groups consisted of one teacher and one special education teacher, all working in grade 5-7. The interviews are interpreted using a phenomenological and hermeneutic approach. The theoretical part of the thesis describes the complex skill of reading, how reading speed is measured, and why reading speed is used as an isolated measurement of pupils reading skills. Furthermore, theoretical perspectives on the systematic cooperation between teachers and special education teachers are presented. The section will also explain how schools collaborate with external actors, with the collaboration aiming to provide guiding strategies directed to help slow readers. Findings from the focus group interviews indicate that the selection of assessment tools is primarily based on which tools the local school previously has used. There are few indicators pointing towards a process where the pedagogues (i.e., the teacher and the special education teacher) choose assessment tools based on other assessments than historical habits. Furthermore, the division of responsibilities between teachers and special education teachers seems to depend on the amount of collaboration and time spent together. In teams where there is less time spent on collaboration, there seems to be more defined which tasks the teacher and the special education teacher have, respectively. More specifically, the findings indicate that slow readers receive more teaching away from ordinary class education when there is less collaboration between pedagogues. Prior research has shown that pupils that spend more time learning with other children has better learning outcomes than pupils that receive more teaching away from the ordinary classroom education ( Nordahl, et al., 2018). Supporting collaboration between pedagogues, the report from the focus group interviews indicate that teachers and special education teachers that spend more time working together, also has more time to evaluate interventions towards slow readers, and in this way have greater opportunities to include all pupils in the ordinary classroom education. Overall, the findings indicate that which type of intervention towards slow readers that are being implemented, mainly depend on the amount of systematic cooperation between teachers and special education teachers. Type of assessment tool, on the other hand, was not associated with type of intervention strategy. Furthermore, systematic collaboration with external actors and parents helps to personalise interventions directed towards slow readers. | en_US |
