| dc.description.abstract | I mars 2020 besluttet regjeringen å stenge alle grunnskoler som en del av tiltakene som ble iverksatt for å begrense og hindre spredningen av COVID-19. Klasseromsundervisningen ble nærmest over natten byttet ut med digital fjernundervisning, der absolutt alle lærere uavhengig av deres digitale kompetanse, var forventet å omstille seg den nye situasjonen uten noe veiledning eller tid til forberedelse. Undervisningssituasjonen fikk navnet fjernundervisning i en nødsituasjon (Remote emergency teaching). Fjernundervisningen i en nødsituasjon gikk i korte trekk ut på å tilby opplæring gjennom andre midlertidige medier. Læreres praksis varierte i takt med deres digitale forutsetninger, deres digitale kompetanse, elevgruppen og mulighetene de identifiserte i situasjonen. Problemstillingen jeg har forsøkt å finne svar på er: Hvordan ble fjernundervisning i en nødsituasjon praktisert i begynneropplæringen under de tre nedstengte ukene i begynnelsen av pandemien? Jeg har valgt å belyse problemstillingen ut ifra tre forskningsspørsmål:
1. Hvordan utvikler læreren sin digitale didaktikk i løpet av tre uker med fjernundervisning?
2. På hvilken måte søker læreren å ivareta begynneropplæringseleven under de tre ukene med fjernundervisning i en nødsituasjon?
3. Hvordan kan den didaktiske relasjonsmodellen brukes i analyse av didaktisk virksomhet som foregikk under de tre ukene med fjernundervisning i en nødsituasjon?
Det empiriske grunnlaget i denne studien baserer seg på min egen praksis fra perioden med fjernundervisning, der jeg var lærer på 1.trinn. Med utgangspunkt i fire ulike læringsaktiviteter fra perioden, og mine refleksjoner rundt valg av læringsaktiviteter, gir datagrunnlaget et autentisk bilde av hvordan det var å være 1.trinnslærer i en situasjon med fjernundervisning. Funn i analysen viser at arbeidsmåtene i undervisningen i stor grad bestod av individbasert oppgaveløsning. Videre viser datagrunnlaget at undervisningen primært var asynkron og at det forelå lite kontakt mellom lærer og elevene. Til tross for mye individbasert og asynkron undervisning, viser datagrunnlaget ulike kreative måter begynnereleven ble møtt på i perioden med fjernundervisning. Jeg håper at denne studien kan være et av mange bidrag i refleksjonene rundt hvilke muligheter og begrensninger som eksisterte i perioden med fjernundervisning for 1.trinnslærere og begynnerelever.
In March 2020, the Norwegian government decided to close all primary schools, to limit and prevent the spread of COVID-19. All classroom teaching was almost overnight replaced with remote digital learning, where all the teachers involved, regardless of their digital competence, were expected to adapt to the new situation without any guidance or time to prepare. The teaching situation was labeled as Remote Emergency Teaching (ERT). ERT is defined as a «temporary shift of instructional delivery to an alternate delivery model due to crisis circumstances» (Hodges et al., 2020). Teachers’ practice varied in line with their available digital resources, their digital competence, the student group and the opportunities they identified in the situation. In this study I have attempted to address the main issue: How was remote emergency teaching practiced in initial education during the first three weeks of the lock down, in the beginning of the pandemic? In this study I have chosen to shed light on the issue based on three research questions:
1. How did the teacher develop her digital didactics during three weeks of ERT?
2. In what way does the teacher look after the primary school student during three weeks of ERT?
3. How can the didactic relationship model be used in the analysis of didactic activities that took place during the three weeks of ERT?
The empirical basis in this study is based on my own practice form the period of ERT, where I was a teacher in 1st grade. The results of analyses of four different learning activities from the period, and my reflections on the choice of them, gives an authentic picture of what it was like to be a first-grade teacher in the situation of ERT. Findings in the analysis show that the teaching methods largely consisted of individual-based task solving. Furthermore, the data shows that the teaching was primarily asynchronous and that there was little contact between the teacher and the pupils. Despite a lot of individual-based and asynchronous teaching, the data also shows various creative ways in which the primary school student was met during the period of ERT. I hope this study can be one of many contributions in the reflections on what opportunities and limitations existed in the period of ERT for first grade teachers and students. | en_US |
