Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVederhus, Inger
dc.contributor.authorRoso, Amanda
dc.date.accessioned2023-04-12T07:56:29Z
dc.date.available2023-04-12T07:56:29Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3062518
dc.description.abstractI denne masteroppgaven har jeg undersøkt om det er endringer i litteraturdelen av norskfaget i perioden etter årtusenskiftet. Problemstillingen jeg har hatt som retningslinje for undersøkelsen lyder som følger: «Er det endringer i litteraturdelen av norskfaget i læreplaner etter årtusenskiftet? Hvordan fremtrer i tilfelle disse i litteraturarbeidet læreverket Kontekst legger opp til om Henrik Ibsens Et dukkehjem?» For å besvare denne problemstillingen har jeg gjennomført en tematisk analyse av norskplanene NOR1-01, NOR1-05 og NOR1-06, men med en avgrensning i kompetansemålene, der jeg kun har undersøkt de som er gitt for elever etter 10. trinn. Temaene som kom ut av prosessen i den tematiske analysen har jeg benyttet som utgangspunkt for en påfølgende analyse av tre utgaver av Gyldendals læreverk Kontekst, der den utvalgte eksempelteksten Et dukkehjem av Henrik Ibsen har dannet en fokusert avgrensning for analysematerialet. Ved å undersøke både læreplaner og læreverket Kontekst, har jeg kunnet kontrollere om de endringene som kom frem i læreplanene også har funnet sin vei til undervisningen i praksis. Hovedfunnene fra analysene er at endringene innad i LK06 utfordrer norskfaget som danningsfag, da det kommer frem endringer i litteraturarbeidet i retning av bredde, mengde, lesestrategier og sjangerkunnskap i stedet for lesing og utforsking av tekster skrevet av gode forfattere. Med LK20 og innføringen av dybdelæring og rettledende kjerneelementer, viser funnene at litteraturarbeidet legger vekt på gode opplevelser og erfaringer med lesing og muntlige aktiviteter. I læreverket Kontekst har litteraturarbeidet endret seg fra å omhandle enten innhold eller sjangerkjennetegn, til å etter fagfornyelsen være preget av et behov for mer tid for arbeid med dyptgående arbeidsoppgaver til tekstutdraget. Muntlighet har fått en større rolle i litteraturarbeidet, mens dramatisering som arbeidsmetode er fjernet. Det er flere endringer i litteraturdelen av norskfaget i læreplaner etter årtusenskiftet, og i læreverket Kontekst fremtrer endringene stort sett i tråd med læreplanen når det gjelder litteraturarbeidet med Henrik Ibsens Et dukkehjem. In this master thesis I have looked at the changes in the literature part of the Norwegian subject after the millennium. The research question for this thesis is as following: «Are there any changes in the literature part of the Norwegian subject after the millennium? If it is such changes, how does these appear in the literary work through the textbook Kontekst, and how it presents Henrik Ibsen’s play A Doll’s House?» To answer this research question, I have done a thematic analysis of the Norwegian subject curriculums NOR1-01, NOR1-05 and NOR1-06, but with some delimitations in the competency goals, as I have chosen to study the goals regarding the 10th grade. After the thematic analysis of the curriculums, I went on to analyze three editions of Gyldendal’s textbook Kontekst. The analysis of the three editions of Kontekst, and the parts of them related to A Doll’s House by Henrik Ibsen in particular, has been delimited by the themes I developed through the thematic analysis of the curriculums. By studying both curriculums and the three editions of Kontekst, I have been able to examine if the changes which have appeared in the curriculum also has made their way into the actual teaching. The main findings of the analysis are that the changes within LK06 challenges the Norwegian subject as a formative subject, as it focuses on quantity, reading strategies and knowledge of genre, instead of reading and exploring good authors. The findings with LK20, and the introduction of in-depth learning and guiding core elements, shows that literary work can more easily contribute to good experiences both with reading and oral activities. In the textbook Kontekst, the literary work has changed from a focus on either contents or the characteristics of genre to be more influenced by a need to spend more time on working on deeper tasks. Oral activities have been given a more prominent role within the work with literary works, while dramatization has been removed. There are several changes in the Norwegian subject curriculums after the millennium. Within the teaching piece Kontekst the changes are mostly in compliance with the curriculums, at least regarding to the literary work on Henrik Ibsen’s A Doll’s House.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOslomet - storbyuniversiteteten_US
dc.titleNorskfagets litteraturdel etter årtusenskiftet – en tematisk analyse av læreplaner med utvalgt eksempel fra læreverket Konteksten_US
dc.title.alternativeThe literature part of the Norwegian subject after the millennium – a thematic analysis of curriculums with chosen examples from the textbook Konteksten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel