"Jeg er en synder, og jeg liker det": Madonnas liminale åndelighet.

Abstract

Helt fra starten av har en sentral side ved Madonnas prosjekt vært å utforske hva som ligger i transgresjon og overskridelse. I denne artikkelen hevder jeg at det hos Madonna sammen med transgresjonen alltid følger med en ambivalens, hvor synd og nåde, rent og urent, hellig og profant både utfordres og nytolkes, samtidig som tradisjonelle forståelser beholdes og bekreftes. Madonna passer ikke inn i én bestemt kategori, hun er både verken – eller, og både – og. Hun er en liminal skikkelse, som bryter med tradisjonen samtidig som hun bekrefter den. Et godt eksempel på dette er hennes bruk av begrepet synd, ord som «synd» og «synder» utgjør en sentral del av Madonnas tekstlyriske vokabular. Det handler både om noe som skal leves ut og nytes, samtidig som begrepet beholder den tradisjonelle teologiske betydningen; noe urent eller en mangel som mennesket trenger å bli renset fra eller få hjelp til å bli utfridd fra. Madonna har skapt sitt eget «rom-i-mellom», hvor hun både løsriver seg fra sider ved den katolske tradisjonen, samtidig som hun viderefører og utfordrer den.

From the beginning of her career Madonna has explored the Catholicism she inherited as a child, and she has used central ideas and themes from this tradition in her own creative way. One important theme in her lyrics is the notion of sin and the designation of human beings as sinners. Madonna’s approach to the notion of sin is ambiguous, on the one hand she admits that she is a sinner, on the other hand she confesses that she enjoys being a sinner. This approach is transgressive, in the sense that it deviates from traditional Christian doctrine. But it also opens up new and unorthodox ways of understanding an idea that has played a very important role in Madonna’s life. I argue that Madonna is a liminal figure; she does not fit in any fixed category or tradition, and she is contradictory and impossible to classify. She has created her own in-between space, where she both confirms and carries on Catholic tradition, while at the same time challenging and detaching from the same tradition. She appreciates and is drawn to the sacraments of Catholicism, but she does not embrace the rituals herself. An important feature of her liminality is the creation of a new sacrament; the sexual union of two people in love with one another.