Fra tillitspolicy til praksis: Styringsrelasjoner i hjemmetjenestens førstelinje

Abstract

Kommunal hjemmetjeneste har de senere år vært debattert i offentligheten blant annet som følge av tendenser til ‘stoppeklokkeomsorg’ i kjølvannet av New Public Management reformer. Effektivisering gjennom stram og detaljert styring samt innskrenkinger av ressurser gikk på bekostning av det faglige profesjonelle arbeidet i førstelinjen. Som følge av de uheldige konsekvensene har det skjedd en oppmyking i styring av tjenestene, lansert fra politisk hold som ‘tillits-reformer’. Hensikten med å anvende en tillitsbasert modell var å styrke den profesjonelle kompetansen og det faglige skjønnet i arbeidet i hjemmetjenestens førstelinje. Formålet med denne artikkelen er å belyse hvordan tillitspolicy oversettes til praksis i hjemmetjenestens førstelinje og hvordan dette er innleiret i institusjonelle prosesser, herunder hvordan ulike styringsrelasjoner kommer i spill gjennom hvordan de ansatte setter policy ut i praksis. Studien er basert på fire måneders feltarbeid i en kommunal hjemmetjeneste. Jeg anvender institusjonell etnografi og bakkebyråkratperspektivet som henholdsvis metodologisk og teoretisk perspektiv. Denne tilnærmingen får fram kompleksiteten i førstelinjens oversettelsesarbeid fra policy til praksis og hvordan dette er innleiret i institusjonelle prosesser. Kombinasjonen av institusjonell etnografi og bakkebyråkratperspektivet tydeliggjør hvordan de profesjonelle gjennom ulike handlingsstrategier bringer et mangfold av styringsrelasjoner i spill, og slik omformer policy i det den manifesterer seg på bakken. Artikkelen argumenterer for at institusjonell etnografi er vel egnet til å utforske empirisk hvordan arbeidet i hjemmetjenestens førstelinje der skjønnsutøvelse er sentralt, er innleiret i både lokale og translokale styringsrelasjoner.

Fra tillitspolicy til praksis: Styringsrelasjoner i hjemmetjenestens førstelinje