Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen

Abstract

Begrepet «kunnskapssamfunnet» festet seg fra slutten av 1980-årene. Siden den tid har det gitt mål og retning til en internasjonal vending i norsk skole og utdanning. Det norske utdanningssystemet, som i omkring 150 år hadde vært det utdanningshistorikeren Harald Thuen (2017: 239–240) kaller «et gedigent nasjonalt integrasjonsprosjekt», ble fra 1990-årene stadig mer vevd inn i en internasjonal skole- og utdanningspolitisk utvikling. Hva handlet den internasjonale vendingen om, hvorfor skjedde den, og hva betyr den for nasjonen?

The term ‘knowledge societyʼ came into frequent use in the late 1980s. Since then, it has given direction to an international turn for Norwegian schools and education. From the 1990s the Norwegian educational system, which for about 150 years had been what the educational historian Harald Thuen (2017: 239–240) calls ‘a great national integration projectʼ, was increasingly woven into an international school and education policy development. What was the international turn all about, why did it happen, and how has it affected the nation-state?