| dc.description.abstract | Det har i flere år vært fokus på samarbeidet mellom skolen og barneverntjenesten. Formålet med denne studien er å se på hvordan samarbeidet fungerer i dag, samt å få økt kunnskap om læreren og skolens rolle i samarbeidet for barn som er utsatt for omsorgssvikt. Hva kan lærere og sosiallærere gjøre i situasjoner der elever opplever omsorgssvikt, og hvordan kan barnevernet, i samarbeid med skolen, bidra for å skape best mulig utgangspunkt for elevene i risikogruppens videre livssituasjon. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: På hvilke måter samarbeider lærere og sosiallærere med barneverntjenesten? To forskningsspørsmål belyser problemstillingen:
1. Hvilke perspektiver og erfaringer har lærere og sosiallærere i tverrprofesjonelt samarbeid?
2. Hvilke kompetanser og forutsetninger har lærere og sosiallærere for å imøtekomme elever som er utsatt for omsorgssvikt?
Denne studien er basert på en kvalitativ metode i form av intervju av læreres og sosiallæreres perspektiv på samarbeide med barnevernet. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuet for å høre informantenes perspektiver, meninger og erfaringer. Utvalget består av seks informanter: fire sosiallærere og to lærere fordelt på fire skoler. Alle informantene var opptatt av barnets beste og derfor også å samarbeide med barneverntjenesten i saker der det var nødvendig. Informantene peker på flere ting som er utfordrende i samarbeidet. Når informantene blir bekymret for et barn, går de til ledelsen og/eller andre ansatte på skolen for å drøfte saken. Allerede her kan det oppstå utfordringer fordi partene i dette interne samarbeidet på skolen besitter ulike kunnskapsbaser som kan føre til uenigheter. Tidligere forskning viser også at det er uenighet om hva som skal til for å utløse en bekymring mellom skolen og barnevernet. Lærere som informanter fremhever at etter å ha drøftet saken internt på skolen, må foresatte informeres om saken, med mindre det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Informantene har gjennom hele året arbeidet med å bygge gode relasjoner med foresatte, men når en bekymringsmelding foretas, blir denne relasjonen og tillitsforholdet til foresatte ofte svekket. Det oppleves som krevende for lærere som er informantgruppen. Det kan være de trenger bistand fra barnevernet, som en sakkyndig innsats i samarbeidet med foresatte. I samarbeidet med barneverntjenesten er det taushetsplikten som oppleves som den største barrieren for lærerne som er informanter. De peker på at taushetsplikten hindrer dem i å ta vare på barnet i skolesituasjonen. Flere av informantene nevner at de har for lite kunnskap om barneverntjenesten, hvordan de arbeider og jussen bak arbeidet deres. Det kan derfor tenkes at mer kunnskap og kompetanse om barneverntjenesten og barnevernloven hadde gitt informantgruppen av lærere noe mer forståelse av hvorfor barnevernet gjør slik de gjør. Hvis skolens ansatte har mer kompetanse om barneverntjenesten og hvorfor barneverntjenesten tar de avgjørelsene de gjør, kan det føre til økt tillit og mindre mistillit fra skolen sin side. Selv om det er mange utfordringer og barrierer i et tverrfaglig samarbeid, uttrykker informantene at de gjør så godt de kan for å samarbeide med barneverntjenesten. De sender inn bekymringsmeldinger og er med i møter med barneverntjenesten for å hjelpe de utsatte barna. Alle informantene har erfaringer med det tverrprofesjonelle samarbeidet og derfor også ulike perspektiver om hvordan det fungerer og hva som fremmer og hemmer samarbeidet. Hvilke kompetanser og forutsetninger informantene har for å imøtekomme elever som er utsatt for omsorgssvikt, er avhengig av utdanning og erfaring. De bruker sin kunnskapsbase og skjønn for å imøtekomme elevene på best mulig måte, men informantene påpeker at de gjerne skulle lært mer om både barneverntjenesten og omsorgssvikt.
For several years, there has been a focus on cooperation between schools and the child welfare service. The purpose of this study is to look at how this collaboration works today, as well as building increased knowledge about the teacher and the school's role in the collaboration. What can teachers and education welfare officers do in situations where students experience maltreatment, and how can the child welfare service, in collaboration with the school, contribute to create the best possible starting point for vulnerable students later in life. The study is based on the topic question: In what ways do teachers and education welfare officers collaborate with
the child welfare service? Two research questions shed light on the topic question:
1. What perspectives and experiences do teachers and education welfare officers have in
interprofessional collaboration?
2. What competencies and prerequisites do teachers and education welfare officers possess to
accommodate students who are exposed to maltreatment?
This research project is based on a qualitative method in the form of an interview of teachers and education welfare officers about their perspective on collaborating with the child welfare service. The semi-structured interview was conducted to collect the informants' opinions and experiences. The informant group consists of six informants: four social teachers and two teachers in four schools. All informants cared about the child's wellbeing and therefore also to cooperate with the child welfare service in cases where it was necessary. The informants raise several areas that are challenging in the collaboration. When the informants become concerned about a child, they go to the management and / or other employees at the school to discuss the matter. Already here, challenges may arise because all parties to this internal collaboration come with different knowledge that can lead to difference of opinion. Previous research also shows that there is disagreement about what it takes to trigger a concern between the school and the child welfare service. Teachers as informants emphasize that after discussing the matter internally at the school, parents must be informed about the matter, unless there is a suspicion of violence or sexual abuse. Throughout the year, the informants have worked to build good relationships with parents, but when a report of concern arises, this relationship and trust in parents is often weakened. This is perceived as demanding for the teachers in the informant groups. They may need assistance from the child welfare service, as an expert in collaboration with the parents. In collaboration with the child welfare service, it is the duty of confidentiality that is perceived as the biggest barrier by the teacher informants. They point out that the duty of confidentiality prevents them from taking care of the child in the school situation. Several of the informants mention that they have too little knowledge about the child welfare service, how they work and the law behind their work. It is therefore conceivable that more knowledge and competence about the child welfare service and the Child Welfare Act would have given the teachers as informants some more understanding of why the child welfare service does what they do. If the school's employees have a greater understanding of the child welfare service and why the child welfare service makes the decisions they make, it can lead to increased trust and less mistrust from the school. Although there are many challenges and barriers in an interdisciplinary collaboration, the informants express that they do the best they can to collaborate with the child welfare service. They submit a report of concern and attend meetings with the child welfare service to help the vulnerable children. All the informants have experience with the interprofessional collaboration and therefore also different perspectives on how they work and what hinders the collaboration. The competencies and prerequisites the informants have for accommodating students who are exposed to neglect depend on education and experience. They use their knowledge and judgment to accommodate the students in the best possible way, but the informants point out that they would like to learn more about both the child welfare service and child maltreatment. | en_US |
