Læreres forestillinger som forutsetninger for å ta i bruk undersøkende undervisning i matematikk

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å studere læreres perspektiv på undersøkende undervisning i matematikk. Jeg ønsket å studere hvordan lærernes forestillinger, knyttet til deres holdninger, kunnskaper og erfaringer, er forutsetninger for å ta i bruk undersøkende undervisning i matematikktimene. Problemstillingen er derfor: Hvilke forestillinger har lærere om undersøkende undervisning, og er det sammenheng mellom deres forestillinger og hva de hevder å gjøre i praksis? For å svare på problemstillingen gjennomførte jeg en kvalitativ studie, hvor jeg intervjuet og observerte fem lærere på 5.-10.trinn. Intervjuene fungerte som hovedgrunnlaget for datamaterialet, og observasjonene som supplerende informasjon. Utvalget besto av to ungdomsskolelærere og tre barneskolelærere, alle fra forskjellige skoler i Oslo-området. Studien indikerer at lærernes forestillinger om undersøkende undervisning, knyttet til deres holdninger, kunnskaper og erfaringer, har betydning for deres undervisningspraksis. Lærernes holdning til både den nye læreplanen og undersøkende undervisning er grunnlaget for om de praktiserer undersøkende undervisning i matematikktimene eller ikke. Dette forutsetter igjen at lærerne besitter enkelte undervisningskunnskaper i matematikk. I tillegg har lærernes tidligere erfaringer med undervisningsformen betydning for hvilke muligheter og utfordringer de opplever ved bruk av undersøkende undervisning. Resultatene av erfaringen vil påvirke deres videre praksis. Derfor er lærernes forestillinger, knyttet til deres holdninger, kunnskaper og erfaringer, forutsetninger for å ta i bruk undersøkende undervisning i matematikk.

The purpose of the master’s thesis is to study teachers’ perspective on inquiry-based teaching in mathematics. I wanted to study how teachers’ conceptions, related to their attitudes, knowledge, and experiences, are prerequisites for using inquiry-based teaching in mathematics lessons. The research question is therefore: Which conceptions do teachers have about inquiry-based teaching, and is there a connection between their conceptions and what they claim their practice to be? To answer the problem, I conducted a qualitative study, where I interviewed and observed five teachers at the 5.-10. grade (age 10-16 years), all from different schools in the Oslo area. The interviews served as the main basis for the data material, and the observations as supplementary information. The study indicates that teachers’ perceptions of inquiry-based teaching, related to their attitudes, knowledge, and experiences, are important for their teaching practice. The teachers’ attitude to both the new curriculum and inquiry-based teaching is the basis for whether they practice inquiry-based teaching in mathematics lessons. This in turn presupposes that the teachers have some content knowledge for teaching mathematics. In addition, the teachers’ previous experiences with the teaching form have an impact on the opportunities and challenges they experience with inquiry-based teaching. The results of the experience will affect their further practice. Therefore, teachers’ conceptions, linked to their attitudes, knowledge, and experiences, are prerequisites for using inquiry-based teaching in mathematics.