| dc.description.abstract | The focus of this study was to investigate to what extent English textbooks for Norwegian upper primary school students, written for the new LK-20 English curriculum, help develop Critical Literacy skills. The study outlines the key principles of Critical Literacy as described by Vasquez and Janks among others: that no text is neutral but is influenced by the author’s views and that the reader reads it from a background of own views and experiences. Students need to be asked questions that challenge their thoughts, enabling them to look behind the surface content of a text and question its intended purpose, its reliability and whose version of reality is presented or omitted. With a view to the information overload in a modern society, the study argues that it is not enough to be proficient in Critical Literacy solely in Norwegian classes in Norway, but that Critical Literacy should be taught whenever the opportunity to do so arises, and that English classes should be no exception. It further makes the argument that the aim for English users in Norway should be primarily to become effective users of the language for communication, interests and activities, and not necessarily to achieve a “native” accent. The study looks at whether the new English textbooks written in accordance with the new LK-20 curriculum represent the modern Norwegian multi-ethnic society as opposed to older textbooks positioning the reader as tourist in English-speaking countries. Furthermore, the study looks for examples of Englishes as a global family of similar languages that differ from standard British Received Pronunciation. Finally, it explores whether a Critical Literacy-conscious teacher will find suitable material for her students to question. Using a qualitative method, a preliminary set of Critical Literacy-supporting categories was designed, and three chapters with a similar topic from three different 6th grade English language learning textbooks used in Norwegian classrooms were analysed. The study concluded that while all three chapters offered individual texts that a Critical Literacy-conscious teacher may find suitable for Critical Literacy activity in her class, none of the chapters contained contrasting or contradictory texts that would trigger spontaneous Critical Literacy activity on their own, and they did not appear to be written with Critical Literacy specifically in mind.
Denne oppgaven ser på hvorvidt engelske lærebøker for mellomtrinnet, skrevet for de nye LK-20-læreplanene, støtter elevenes utvikling av Critical Literacy (jeg har valgt å bruke det engelske begrepet, siden det ikke finnes et fullverdig tilsvarende begrep på norsk). Den tar for seg de grunnleggende prinsippene for Critical Literacy slik blant andre Vasquez og Janks har beskrevet dem: at en tekst ikke er nøytral, men er påvirket av forfatterens synspunkter, og at leseren leser den ut fra egne erfaringer og kunnskaper. Elevene må bli stilt spørsmål som utfordrer måten de tenker på og gjør dem i stand til å se “bak” teksten og stille spørsmål ved tekstens intensjon, troverdighet og hvem som er inkludert eller ekskludert. På grunn av overfloden av informasjon som er tilgjengelig i et moderne samfunn, argumenterer oppgaven for at det ikke er nok at elevene skal få innblikk i Critical Literacy i norsktimene, men at Critical Literacy må være på timeplanen når muligheten byr seg, og at engelsktimene ikke bør være et unntak. I tillegg argumenterer oppgaven for at målsetningen for engelskelever i Norge bør være å bli effektive brukere av språket, og ikke nødvendigvis å oppnå en “innfødt” aksent. Oppgaven ser på om de nye lærebøkene representerer det moderne, multietniske Norge i motsetning til eldre læreverk som gjerne plasserte leseren som turist i et engelskspråklig land. I tillegg leter den etter eksempler på global engelsk - lokale varianter som skiller seg fra offisiell britisk engelsk i rettskrivning eller uttale. Sist, men ikke minst, undersøker den om det finnes tekster en lærer kan dra nytte av for å utvikle elevenes Critical Literacy-evner. Det ble benyttet en kvalitativ forskningsmetode, der det ble utviklet et preliminært sett av kategorier som kunne ansees som Critical Literacy-fremmende, og deretter ble tre kapitler med lignende tema fra tre engelsk-læreverk for 6. trinn analysert. Studien fant at selv om alle tre kapitlene inneholdt noen tekster som kan brukes i Critical Literacy-sammenheng, inneholdt ingen av dem motstridende eller kontrasterende tekster som kunne vekke spontan Critical Literacy-aktivitet på egen hånd, og det virket ikke som om noen av dem var skrevet med tanke på Critical Literacy. | en_US |
