| dc.description.abstract | For elever med nedsatt hørsel og som dermed bruker norsk tegnspråk som førstespråk regnes norsk skriftspråk som deres andrespråk. Denne studien retter seg mot elevtekster skrevet av denne elevgruppen, og gjennom elevtekstanalyse forsøker jeg å finne og forklare andrespråktrekk i fem elevtekster fra ungdomstrinnet. Problemstillingen er: Hvordan kan andrespråkteori bidra til å forklare hvordan skifte av modalitet kan komme til uttrykk i elevtekster skrevet av elever med nedsatt hørsel? Tegnspråk skiller seg blant annet fra skriftspråk i å være et romlig og visuelt-gestuelt språk. Skriftspråk er et lineært språk som skaper mening gjennom blant annet faste setningsmønster og setningsledd. Det betyr at i møtet mellom tegnspråk og skriftspråk er det også et møte mellom to ulike modaliteter. Andrespråkeleven skal lære seg, ikke bare å uttrykke seg på et nytt språk, men også med en ny modalitet. Ulike modaliteter har ulike begrensinger og muligheter og som språkinnlærer er det å bli bevisst og lære seg disse, en viktig del av språklæringen. Ved bruk av blant annet begrepene transfer, transspråking, kaos/kompleksitet, språkøkologi og semiotiske strategier i møte med funnene i analysen, gir oppgaven et forslag til forståelse av funnene. Hovedfunnet i studien er at det er mye bruk av tekstlig peking både i form av stedsadverbet «der», pronomen, determinativ og bøyning av substantiv. Gjennom diskusjonen stiller jeg derfor spørsmålene om dette kan være et andrespråktrekk, der elevens romlige førstespråk er med på og påvirker deres lineære andrespråk.
For students with hearing impairments and who therefore use Norwegian Sign Language as their first language, the Norwegian Written Language is considered their second language. This study focuses on texts written by this group of students. By analysing five texts written by students in the age of 13 – 16, I try to find and explain second language traits in these texts. The study therefore issues the question: How can second language theory help explain how changing modality can be expressed in student texts written by students with hearing impairments? Sign Language differs, among other things, from Written Language in using gestures systematically and being a spatial and visual language. Written Language is a linear language that creates meaning through, among other things, fixed sentence patterns and clauses. This means, that in the meeting between Sign Language and Written Language there is also a meeting between two different modalities. The language learner must, not only learn to express himself in a new language, but also in a new modality. Different modalities have different limitations and possibilities, and as a language learner one has to become aware of and learn these. By using the terms: transfer, translanguaging, chaos/complexity, linguistic ecology and semiotic strategies in the discussion of the analysis, the thesis provides a proposal for an understanding of the findings. The main finding of the study is that there is a lot of textual pointing. This in the form of the Norwegian adverb "der" (“there” in English), pronouns, determinative and inflection of nouns. In the discussion I therefore ask the question whether this can be a second language trait, where the student's spatial first language participates in and influences their linear second language. | en_US |
