Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBreilid, Nils
dc.contributor.authorJensen, Camilla Livgård
dc.date.accessioned2023-01-25T10:11:13Z
dc.date.available2023-01-25T10:11:13Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3046164
dc.description.abstractSkolen skal være en felles læringsarena for barn og unge. Ideelt sett skal alle barn bli inkludert i et fellesskap hvor mangfoldet blir verdsatt (Kunnskapsdepartementet, 2017). Hvordan skal lærere arbeide for å gi alle barn følelsen av å være inkludert, med utgangpunkt i deres unike behov? Jeg har valgt å rette blikket mot sjenerte barn i barneskolealder. Skolens praksis er ikke nødvendigvis forenlig med atferdsuttrykket sjenanse, så hvordan skal lærere klare å tilrettelegge for å inkludere disse barna? Hvis lærerne er bekymret for sjenerte barns utvikling, på hvilken måte kan de bruke tidlig innsats i arbeidet sitt? Med utgangspunkt i disse refleksjonene er studiens problemstilling følgende: "Hvordan arbeider lærere med å inkludere sjenerte barn i klassefellesskapet, og hvordan kan de bruke tidlig innsats ved bekymring for sjenerte barn?» For å besvare studiens problemstilling benyttes en kvalitativ metode i form av fire semistrukturerte intervjuer. Utvalget er fire lærere fra 4.-7.trinn. Studien omhandler temaene inkludering, sjenerte barn og tidlig innsats. Det ble tatt lydopptak og transkriberinger av datamaterialet, før de videre ble analysert med utgangspunkt i en abduktiv tilnærming gjennom Braun & Clarke (2012) sin beskrivelse av tematisk analysering. Resultatene av studien viser tydelige tendenser blant lærerne at de syntes det er utfordrende å arbeide med å inkludere sjenerte barn i fellesskapet. De har forskjellige erfaringer med ulike arbeidsmetoder og tiltak, men jevnt over har de samme mål og ambisjoner; de sjenerte barna skal være en del av fellesskapet – både faglig og sosialt. For å få til dette er lærerne avhengige av å skape gode relasjoner med barna, men også med foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Det er enighet blant informantene om at sjenerte barn trenger trygghet og forutsigbarhet i fellesskap med medelever og lærere. Lærerne mener at for at barna skal føle seg inkludert, så trenger de å bli sett og hørt ut ifra deres prinsipper. Derav ser en også at å gi elevene et tilstrekkelig læringsutbytte ut ifra hver enkeltes forutsetning (tilpasset opplæring) er en nøkkel til inkludering. Videre vektlegger lærerne medvirkning og deltakelse, noe som også syntes i LK20. Målet er at barna skal få være med å påvirke det som angår deres læring, og få delta aktivt i et sosialt og faglig fellesskap. A school aims to be an equal learning arena for children, and in an ideal scenario all children should be included in a community that values diversity (Ministry of Education, 2017). However, the question remains how teachers can make all children feel valued and seen based on their unique skills sets and needs. My thesis focuses on the challenge of including shy children of primary age in the classroom environment as teaching requirements do not always align with these students’ needs. Based on these reflections, my thesis aims to answer the following question: "How do teachers work to better include shy children in the classroom, and how can they utilize early intervention as tool for improving school’s current approach to shyness in class?” To answer this question, a qualitative method is used in the form of four semi-structured interviews. The selection is four teachers between 4th and 7th grade. The interviews covered the topics of inclusion, shy children, and early intervention. Audio recordings and transcripts of the data material were taken before they were further analyzed based on an abductive approach through Braun & Clarke’s (2006) description of thematic analysis. The results of the study show clear tendencies among the teachers, that they find it challenging to include shy children in the class community. They have different experiences with working methods and measures, but overall, they do have the same goals and ambitions; shy children should be part of the community - both academically and socially. To achieve this, teachers depend on creating good relationships with the children, but also with parents, colleagues, and other partners. There is an agreement among the informants that shy children need security and predictability in common with fellow students and teachers. The teachers believe that for the children to feel included, they need to be seen and heard according to their principles. It can also be seen that giving the students a sufficient learning outcome based on everyone’s prerequisite is a key to experience inclusion. Furthermore, the teachers emphasize the student’s participation and the possibility to engage in their own learning, which is also shown in LK20. The goal is for the children to be able to influence what concerns their learning, and to participate actively in a social and professional community.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - storbyuniversiteteten_US
dc.subjectInkluderingen_US
dc.subjectKlassemiljøeren_US
dc.subjectFellesskapen_US
dc.subjectSjenanseen_US
dc.subjectSjenerte barnen_US
dc.subjectTidlig innsatsen_US
dc.subjectRelasjoneren_US
dc.subjectSamarbeiden_US
dc.title«Det er noe med å se de som ikke vil bli sett, blant alle som vil det» - En kvalitativ studie av læreres arbeid med tidlig innsats for å inkludere sjenerte barn i klassefellesskapeten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber107en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel