| dc.description.abstract | Livsmestring er et relativt nytt begrep i skolen. Begrepet ble introdusert av det som er kjent som Ludvigsen-utvalget, gjennom deres utarbeidelse av Fagfornyelsen av Kunnskapsløftet. Regjeringen oppnevnte dette utvalget for å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv (NOU 2014: 7, 2014, s. 5). Utvalget innførte da det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring for å inkludere kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider av læring. Denne oppgaven er et forsøk på å problematisere livsmestringsundervisning, og undersøke hvilke muligheter det er for å forbedre operasjonaliseringen av livsmestring slik at elevenes behov dekkes. Problemstillingen undersøkes gjennom den nyklassiske sosiologiens forståelse av det postmoderne samfunnet og individualiseringstesen, med særlig bakgrunn i teori fra Anthony Giddens, Ulrich Beck og Zygmunt Bauman. Gjennom fem kvalitative intervjuer av unge studenter og elever fra Generasjon Z, har denne studiens formål vært å skape innsikt i hvordan dagens unge forstår livsmestring, samt å få en forståelse for hvordan de unge forholder seg til sine livsmuligheter. I lys av Generasjon Z, blir også betegnelsen «generasjon prestasjon» utforsket. De unge vokser angivelig opp i «prestasjonssamfunnet» hvor de internaliserer tidens krav om å prestere både i og utenfor skolen. Presset er ikke så mye kravet om å være perfekt, men kravet og forventningen om å være den beste versjonen av seg selv. Den tematiske analysen av intervjuene viser at de unge informantene forstår livsmestring som et vidt begrep som kan være svært nyttig i skolesammenheng. Samtidig, ønsker de i realiteten en annerledes undervisning enn det som er formulert i styringsdokumentene. Videre, ble det tydelig at flere av generasjonsbeskrivelsene samstemte med de unge informantene. De har troen på at alle, uansett utgangspunkt, kan oppnå det de selv ønsker så lenge de er motiverte nok. Deres forståelse er at alle har ansvaret for sin egen mestring, lykke og prestasjoner. I tillegg mener de at forventninger og press kan være et positivt pådriv for å sikre at livsmålene deres nås. Imidlertid, griper samfunnstendensene, som påvirkninger fra det individualiserte samfunnet, inn i de unges hverdagsliv i forhold til deres livsmuligheter.
“Life skills” or “Well-being” is a relatively new concept in school. The concept was introduced by a committee called “Ludvigsen-utvalget” through their preparation of the new curriculum befitted for the Norwegian school. The Government appointed this committee to assess the subjects of education against the requirements for future competence in social- and working life. The committee then introduced the interdisciplinary theme of Public Health and Well-being to include cognitive, practical, social, and emotional aspects of learning. This thesis is an attempt to problematize how Well-being is conveyed and investigate the opportunities to improve the operationalization of Well-being so that students' needs are met. The thesis statement is examined through neoclassical sociology's understanding of the postmodern, individualized society. Particularly based on the works by Anthony Giddens, Ulrich Beck, and Zygmunt Bauman. The purpose of this study has been to provide insight into how today's youth understand Well-being, as well as to gain an understanding of how they relate to their life opportunities. This has been attempted through five qualitative interviews of young students from Generation Z. In consideration of Generation Z, the term “generation performance” is also explored. Adolescents allegedly grow up in the "performance society" where they internalize the current demands to perform both in and out of school. The pressure is not so much the requirement to be perfect, but the requirement and the expectation of being the best version of oneself. The thematic analysis of the interviews shows that the young informants understand Well-being as a broad concept, which can be very useful in a school context. At the same time, they want different teaching than what is formulated in the governmental documents. Furthermore, through the interviews, it became apparent that several of the generational descriptions corresponded with the young informants. They also believed that everyone, regardless of their background, can achieve what they want if they are motivated enough. Their understanding is that everyone is responsible for their own accomplishments, happiness, and achievements. Additionally, they believe that expectations and pressure can be a positive incentive to ensure that their life goals are achieved. However, social trends, such as tendencies from the individualized society, interfere with the young's everyday lives and their life opportunities. | en_US |
