Sosial kompetanse gjennom fysisk aktivitet hos elever med autismespekterforstyrrelse i tilrettelagte spesialgrupper. En kvalitativ studie av læreres erfaringer og perspektiver

Abstract

Resultater fra en NOU-rapport (2020:1) og en rapport fra Nordahl-utvalget (2018) peker på at det ofte er manglende kvalitet i innholdet i spesialundervisning. Funn fra rapportene viser også at flere lærere og assistenter ikke besitter tilstrekkelig kompetanse i møte med elever med autismespekterforstyrrelse (ASF), som kan påvirke kvaliteten i spesialundervisningen i negativ retning. Et kjennetegn for elever med ASF kan være utfordringer med sosialt samspill og kommunikasjon (Suren, 2020; Davis m.fl., 2021). Nyere forskning viser at fysisk aktivitet kan ha god effekt på sosiale ferdigheter for elever med ASF (Nalbant, 2018; Lopez m.fl., 2017; Healy m.fl., 2018; Huang m.fl., 2020). I lys av fagfornyelsen bør lærere nå vektlegge sosial læring i større grad enn tidligere, fordi «sosial læring og utvikling» er et av fire prinsipper for læring, utvikling og danning (Kunnskapsdepartementet, 2017). På bakgrunn av disse funnene, samt hypoteser basert på bakgrunn av egen praksis, er det overordnede formålet med studien å undersøke læreres erfaringer og tanker om sosial kompetanse og fysisk aktivitet hos elever med ASF. Problemstillingen lyder: «Hvordan erfarer lærere på spesialgrupper arbeidet med sosial kompetanse gjennom fysisk aktivitet hos elever med autismespekterforstyrrelse?» I denne studien benyttes en kvalitativ metode. Det empiriske datamaterialet ble innhentet gjennom fire semistrukturerte intervjuer med lærere på spesialgrupper for elever med ASF. For å finne mønstre og temaer i datamaterialet ble det gjennomført en tematisk analyse, inspirert av Braun og Clarke (2006). Hermeneutiske prinsipper fra Kvale og Brinkmann (2015, s. 232) og kategoriseringsprinsipper fra Maxwell (2008) ble også benyttet i analyseprosessen. Det ble utarbeidet tre forskningsspørsmål som dannet utgangspunkt for hovedkategoriene i analysearbeidet. De tre forskningsspørsmålene er:

1) Hvordan forstår lærerne lærekarakteristika hos elevgruppen, og begrepet sosial kompetanse? 2) Hva mener lærerne er viktig i tilrettelegging av fysisk aktivitet for elevgruppen? 3) Hvilke muligheter ser lærerne i fysisk aktivitet som arena for å utvikle sosial kompetanse?

Studiens funn viser at lærerne i stor grad vektlegger utvikling av sosial kompetanse i opplæringen. Selvhevdelse og perspektivtaking trekkes frem som to sentrale sosiale ferdigheter som kan utvikles i fysisk aktivitet. Det er tydelig konsensus mellom de fire lærerne, faglitteraturen og nyere forskning om at fysisk aktivitet er en egnet arena for å utvikle sosial kompetanse. Likevel peker flere av funnene mot at det finnes et uutnyttet potensial i fysisk aktivitet for elevgruppen, som kan ha utspring i barrierer for elevgruppen. Barrierer på systemnivå kan være knyttet til gymsal som arena, som for elevene kan oppleves som et uoversiktlig rom preget av støy. Noen funn tyder likevel på at lærerne har gode erfaringer med undervisning i gymsal, spesielt når elevene får medvirke og påvirke hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. Lærerne forteller også om bruk av handlingsrekker, symbolkort og andre visuelle hjelpemidler som bidrar til å strukturere undervisningen. Det er i tråd med TEACCH-metoden, som kan være en egnet metode for å gjøre fysisk aktivitet til en trygg arena. At elevene føler ro og trygghet i sosiale situasjoner anses som en viktig forutsetning for å kunne jobbe med sosial kompetanse. Friluftsliv trekkes frem av to lærere som et alternativ til gymsal, som de erfarer at elevene opplever som en trygg arena. Et hovedfunn i studien er at det finnes et potensial for å overføre læring i sosial kompetanse fra fysisk aktivitet til andre kontekster og situasjoner. Å snakke om situasjoner eller konflikter underveis eller etter en time kan bidra til at elevene i større grad forstår hensikten bak en handling. Turtaking, følging av regler og å uttrykke hva man føler er sosiale ferdigheter som kan trenes på i fysisk aktivitet, som ifølge lærerne kan ha betydning videre i livet.

Results from a NOU report (2020: 1) and a report from the Nordahl Committee (2018) indicate that there is frequent absence of quality content in special education. Findings from the reports illustrate that several teachers and assistants do not possess sufficient competence and capability when encountering students with autism spectrum disorder (ASD), which can potentially disturb the quality of special education negatively. Characteristic of students with ASD include challenges with social interaction and communication (Suren, 2020; Davis et al., 2021). Recent research demonstrates that physical activity has a potentially immense positive impact on social skills for students with ASD (Nalbant, 2018; Lopez et al., 2017; Healy et al., 2018; Huang et al., 2020). Considering the renewal of the curriculum, teachers should emphasize social learning to a greater extent today than previously, since «social learning and development» is one of four principles for learning, development, and education (Kunnskapsdepartementet, 2017). Based on findings through research, and hypotheses based on own practice, the main purpose of the study is to examine teachers' experiences, interpretations, and thoughts regarding social skills, physical activity, and the relationship between the two concerning students with ASF. The thesis is: "How do teachers in special groups experience the work regarding social skills through physical activity in students with autism spectrum disorder?" In the study, a qualitative method is used. The empirical data material was obtained through four semi-structured interviews with teachers in special groups for students with ASD. A thematic analysis was implemented to locate patterns and themes in the material, inspired by Braun and Clarke (2006). Hermeneutic principles from Kvale and Brinkmann (2015, p. 232) and categorization principles from Maxwell (2008) were also utilized in the analysis. To form the foundation of the main categories in the analytical work, three research questions were prepared:

1) How do the teachers understand the learning characteristics of the student group, and the concept of social skills? 2) What do teachers think is important in facilitating physical activity for the student group? 3) What opportunities do teachers consider in physical activity as a stage for developing social skills?

The findings of the study illustrate that teachers emphasizes development of social skills in education. Assertion and the ability to take someone’s perspective are highlighted as central social abilities that can be developed through physical activity. There is a clear consensus between the four teachers, the literature, and recent research that emphasize physical activity as a suitable arena to develop social skills. Several of the findings point to the fact that there is an untapped potential in physical activity for the student group, which originate from barriers for the student group. Systematic barriers can be the gymnasium as an arena, which can be a confusing room characterized by noise for the students. However, some findings suggest that teachers’ experiences when teaching in gymnasiums are positive, especially when students participate and influence in the process of deciding activity. Teachers recognize the use of action sequences, symbol cards, and other visual effect as contribution to structuralize the teaching, which is consistent with the TEACCH method, that has the potential as a suitable method for making physical activity a safe arena. One of the most important prerequisites for being able to work with social skills is that the students feel calm and safe in the social situation. Two teachers highlight outdoor activities as an alternative to gymnasiums, where their experience is that students consider it as safe surroundings. One of the central findings in the study is that there exists a potential for relocating learning in social skills from physical activity to other contexts and situations. Communicating regarding situations or conflicts during or following a period can potentially help students comprehend and understand the purpose of a given action. Taking turns, following rules, and expressing feelings are social skills that are obtainable through training and repetition in physical activity, which has importance later in life according to the teachers.