| dc.description.abstract | Formål med studien er å ta tak i en begynnende uheldig utvikling. Når en bekymring vekkes, hvilke tiltak settes inn for å snu en begynnende uheldig utvikling, og øke elevens opplevelse av inkludering? Dette for å forhindre at utfordringene utvikler seg videre, og man forhåpentligvis kan redusere muligheten for et behov for spesialundervisning. Dette ved å ta utgangspunkt i utfordringene, i et tidlig perspektiv. På bakgrunn av dette har jeg arbeidet med følgende problemstilling: «Hva vekker bekymring for begynnende normbrytende atferd, og hva gjør læreren ut fra denne bekymringen, for å øke elevens opplevelse av inkludering?». For å besvare problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ metode, for å få innsikt i informantenes erfaringer med fenomenet. Ut fra dette valgte jeg et semistrukturert intervju. Jeg har intervjuet fire lærere i klassetrinn fra 1-6. klasse. Jeg har undersøkt hva de legger vekt på i klasserommet, og hvilke tiltak som settes inn for utviklingen og øke opplevelsen av inkludering. Intervjuene er transkribert og analysert, med en abduktiv tilnærming ved hjelp av Braun og Clarke sin tematiske analyse (2012). Resultatene i forskninger viser tendenser. Felles for informantene er betydningen av klasseledelse, gode relasjoner og holdningene man inntar i møte med begynnende normbrytende atferd. En god relasjon med eleven er i stor grad utgangspunktet for arbeidet til informantene. For å snu en uheldig utvikling legger informantene også vekt på samarbeid med eleven og hjemmet. Dette for å kartlegge elevens situasjon, få innspill fra eleven selv, og foresatte. Dette for å skape et samarbeid der lærer, elev og foresatte sammen jobber for å skape en god skolehverdag for eleven. Dette er elementer som skal gjøre det mulig for eleven til å få en bedre skolehverdag, og kunne snu en uheldig utvikling. Jeg har undersøkt hvilke faktorer lærere kan fokusere på for å øke opplevelsen av inkludering. En betydelig faktor for å øke opplevelsen av inkludering, er av å jobbe kontinuerlig med klassemiljøet. Dette for å skape et godt miljø med plass til alle. Dette er et utgangspunkt for videre praksis for å øke opplevelsen av inkludering. Videre legges det vekt på organisering av undervisning, faglig og sosial tilhørighet, deltakelse og medvirkning og øke utbyttet. Dette er alle faktorer som kan være med på å øke elevens opplevelse av inkludering. Sammen skal disse elementene kunne være med på å øke elevens opplevelse av inkludering i klasserommet.
The purpose of the study is to address the beginning of an unfortunate development. When a concern is arising, what measures are imbursed to prevent the unfortunate development fromescalating, and what actions are taken to increase the pupils experience of being included? The ground of this study is to gain insight to the teacher experience of challenging behaviour. What actions needs to be taken to reverse an escalating development, as well as increase the feeling of inclusion amongst other pupils. When taking these challenges into consideration at an early stage, it may prevent continuously development and reduce the potential need for special education. Based on the mentioned issues I have decided on the following topic question: “What raises the concern about incipient norm-breaking behaviour, and what does the teacher do based on this concer, in order to increace the student´s experience of inclusion?” To have an impression of the informant experience of the phenomenon, I have chosen to approach the topic question by using qualitative method. Based on this decision I have used a semi-structured interview. I interviewed four teachers from primary school in the classes from years one to year six. I have investigated what they focus on in the classroom as well as the measures taken for development and to increase the experience of inclusion. The interviews are transcribed and analysed, with an abductive approach using Braun and Clarke´s thematic analysis (2012). The results of research show trends. Common to the informants is the importance of class leadership, good relations, and the attitudes one takes in the face of incipient norm-breaking behaviour. A good relationship with the pupil is to a large extent the starting point for the work of the informants. To reverse a unfortunate development, the informants also emphasize cooperation with the student and the parents. This to map the pupil´s situation, get input from the pupil himself, and the parents. This is to create a collaboration where the teacher, pupil and parents work together to create a good school day for the student. These are elements thait will make it possible for the pupil to have a better everyday school life, and to be able to reverse an unfortunate development. I have researched what factors teachers can focus on to increase the experience of inclusion. A significant factor in this is working continuously with the classroom environment. This to create a good environment with space for everyone. This is a starting point for further practice to increace the experience of inclusion. Furthermore, emphasis is placed on classroom organization, educational and social belonging, participation, democratization and benefit. Together, these elements should be able to help increase the pupil´s experience of inclusion in the classroom. | en_US |
